Grensehandelen kan bli doblet innen 2030

Mange reiser over grensen for å handle. Prognosen tilsier at handelen kan bli doblet innen 2030.

Mange reiser over grensen for å handle. Prognosen tilsier at handelen kan bli doblet innen 2030. Foto:

Av

Fra 2008 til 2019 steg grensehandelen fra 8,9 til 17,6 milliarder kroner. Innen 2030 kan den ha steget til 30 milliarder kroner, ifølge en prognose fra Virke.

DEL

– Vi har et avgiftsnivå som trekker folk, arbeidsplasser og verdiskaping over grensen, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare til NTB.

Analyser viser at veksten i grensehandelen siden 2008 har vært nesten dobbelt så sterk som veksten i norsk dagligvarehandel. I 2008 ble det grensehandlet for 8,9 milliarder kroner. De endelige grensehandelstallene for 2019 fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er ikke klare, men ifølge et estimat ligger den trolig på 17,6 milliarder kroner.

Det tilsvarer en økning på 97 prosent, mens veksten i dagligvarehandelen i Norge i samme periode har vært på 48 prosent.

En prognose fra Virke viser at dersom utviklingen fortsetter, kan grensehandelen være doblet innen 2030.

Avgifter forklarer prisforskjeller

Prisforskjellene pekes på som den viktigste årsaken til at nordmenn reiser til Sverige for å handle. Norske særavgifter kan forklare mellom 28 og 33 prosent av prisforskjellene mellom sukkerholdige matvarer i Norge og Sverige, ifølge beregninger fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Merverdiavgifter forklarer mellom 15 og 27 prosent og råvarepris 25 til 50 prosent, mens 25 til 60 prosent forklares av andre grunner. Disse andre grunnene kan blant annet være lønnskostnader, transportkostnader og produktivitetsutvikling i de ulike næringene.

− Prisforskjellene er den viktigste årsaken til at nordmenn grensehandler. Vi ser at grensehandelen øker enormt, til tross for at matvareprisene drar ned prisveksten i Norge. Nå må politikerne ta tak i særavgiftene. Grensehandelen, og matprisene, er langt på vei politisk styrt, sier Størksen.

Halvparten av pengene går til usunne varer

En ny pilotundersøkelse fra SSB viser at halvparten av pengene nordmenn på grensehandel la igjen i september, ble brukt på brus og mineralvann, alkohol, snus og tobakk og søtsaker.

Størksen mener det viser at hamstring på grensehandel kan gå ut over folkehelsen.

– Når nordmenn reiser over grensen og hamstrer usunne varer, er det grunn til å spørre seg om kostholdsutviklingen i Norge, for eksempel på sukker, er så god som vi tror. Derfor håper vi også at en analyse fra Folkehelseinstituttet om nordmenns reelle kosthold, inklusiv grensehandel, kommer raskt på plass, sier hun og fortsetter:

– Avgiftsnivået må sees i lys av dette. For hvis det er sånn at nordmenn grensehandler på grunn av høyere avgifter, så har det heller ingen folkehelsegevinst. Det er vi bekymret for om kan være tilfelle her.

Grensehandel med god samvittighet

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier at formålet med særavgifter på matvarer først og fremst er å finansiere velferden.

– Forskjeller i særavgifter utgjør kun en del av forklaringen på hvorfor nordmenn handler i Sverige. Grensehandelen mellom Norge og Sverige påvirkes av en rekke andre faktorer som blant annet forskjeller i lønns- og kostnadsnivå, valutakurser, tilgjengelighet og vareutvalg, sier Næsje.

Statssekretæren sier at Frp ønsker å redusere avgiftene på typiske grensehandelsvarer, både fordi de er høye og av hensyn til grensehandel.

– Men det står vi alene om i norsk politikk. Vi ser at flere partier, blant annet Senterpartiet, foreslår å øke avgiftene. Frp i regjering sørger for at alkohol- og tobakksavgiftene reelt sett er fryst på 2013-nivå, sier han.

– Vi må også huske på at grensehandel er en hyggelig opplevelse og en tur som mange har glede av. Det synes jeg folk skal fortsette å gjøre med god samvittighet, sier Næsje.

(©NTB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.