Svar på spørsmål om FEAS juni 2020 fra Henning Aall (MDG) til ordfører

Av

Viser til e-post fra Henning Aall (MDG) til ordfører 13. juni 2020. Der reises det fire spørsmål.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Spørsmål 1

Av en kronikk i FB fremkom det at Norgesnett gjennom de siste fem årene har hatt et utbytte på hele 421 millioner. I tillegg har man jo, - som nevnt, fått tilført 100 millioner fra eierne (51 mill. fra kommunen og 49 mill fra Hafslund, som eies av Oslo kommune).

Selskapets årsmelding gir imidlertid ingen informasjon om hva disse 521 millionene er brukt til.

Er alt gått med til å dekke underskudd i for offentligheten ukjente datterselskaper?

Jeg ber ordføreren bidra til å få belyst hva disse 521 millionene er brukt til?

Svar

FEAS-ledelsen besvarte grundig disse spørsmålene i kontrollutvalgets møte 10. juni 2020.

Hvorfor ikke utbytte utbetalt fra datterselskapet Norgesnett AS tilsvarer utbytte fra morselskapet FEAS (Fredrikstad Energi AS) til sine eiere skyldes at ekstern rentebærende gjeld i konsernet er samlet i morselskapet FEAS. Så en stor del av de beløp FEAS mottar fra datterselskapene, også inkludert Norgesnett AS, i form av renter på interne lån, utbytte og konsernbidrag, benyttes til å betjene renter og avdrag på den eksterne gjelden.

I 2018 styrket aksjonærene i FEAS konsernets egenkapitalandel ved tegning og kjøp av rentebærende foretaksobligasjoner for 100 millioner kroner i markedet. FEAS-konsernets egenkapital lå da på under 25 prosent. Ved utgangen av regnskapsåret 2019 er egenkapitalandelen på 32,5 prosent.

Påstanden om at FEAS-konsernet «..dekke underskudd for offentligheten ukjente datterselskaper?» virker våget, og ordlyden kan oppfattes som en antydning av at FEAS ikke presenterer korrekt informasjon i sin finansielle rapportering i markedet. FEAS har tatt opp obligasjonslån i markedet som er børsnotert og selskapet er således omfattet av et strengt børsreglement vedrørende finansiell informasjon. FEAS er et selskap som avlegger konsernregnskapet etter IFRS og blir revidert av et av Norges største uavhengige revisjonsselskap PwC.

PwC uttaler i sin uavhengige revisors beretning for regnskapsåret 2019:

«Konklusjon om årsberetningen

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.»

Alle selskap i konsernet framgår av årsregnskapet noteopplysning 6, i årsrapporten 2019 for FEAS side 24. Se forøvrige prinsipper for konsolidering av datterselskaper i regnskapets note 2 om de viktigste regnskapsprinsippene.

Spørsmål 2

Norgesnett har fått kritikk av NVE for gjennom lang tid å ha krevd for mye betalt av abonnentene i nettleie (det er i snitt krevd inn over 100 mill. for mye hvert år, (ref. saldo for meravkastning)).

Norgesnett er pålagt å tilbakebetale dette etter rettningslinjer fra NVE.

Kan ordføreren gi opplysninger om hvordan dette forhold står idag, og hvorfor man, - mot åpenbart bedre vitende, over lang tid har overbelastet abonnentene i en slik størrelsesorden?

Svar

Det er i spørsmålet fremmet en påstand om at «det er i snitt krevd inn over 100 mill. for mye hvert år, (ref. saldo for meravkastning)». Dette er feil.

Saldoen var på det meste ca. 206 millioner, ved utgangen av 2015. Dette beløpet er opparbeidet gjennom mange år og er redusert til ca. 88 millioner per 31.12.2019. I de fire årene 2016-2019 har Norgesnett med andre ord krevd inn i snitt nesten 30 millioner mindre enn tillatt per år.

Det korrekte er at NVE har fattet vedtak om at Norgesnett ikke får øke nettleien før merinntekten er 0. Selskapet forholder seg til dette vedtaket, og har planer for å redusere merinntekten til 0. Merinntekten er redusert betydelig de senere år; fra inngangen til 2016 da Norgesnett ble dannet gjennom en fusjon mellom konsernets tre nettselskap Fredrikstad Nett, Follo nett og Askøy Nett og fram til årsslutt 2019, er merinntektssaldoen redusert med 118 millioner kroner. Gjenværende saldo per 31.12.2019 var 88 millioner.

Det er ikke uvanlig at et nettselskap har en akkumulert merinntekt, og NVEs reguleringsmodell tar høyde for og har mekanismer for dette ved at nettselskapet belastes renter på merinntekten. Er merinntektssaldoen over 25 prosent av tillatt inntekt, belastes selskapet med en høyere rentesats. Renten tillegges merinntekten og må gjøres opp med lavere nettleie i senere år. Kundene taper derfor ikke noe på at selskapet har en merinntekt; de får igjen pengene med renter.

Et nettselskap tilstreber å holde nettleien stabil over tid. Når Norgesnett og bransjen for øvrig har lagt bak seg en periode med svært høye investeringer, blant annet innføring av nye AMS-målere, gjør dette at kapitalen i nettselskapet øker, og tillatte inntekter øker tilsvarende. For å unngå en brå økning i nettleien som følge av de store investeringene, har de fleste nettselskap økt nettleien gradvis i forkant av investeringene.

At et nettselskap har merinntekt er helt vanlig; ved utgangen av 2018 var samlet merinntekt blant norske nettselskap på 1,7 mrd kroner. 76 selskaper hadde merinntekt og 45 selskaper hadde mindreinntekt.

Spørsmål 3

«Fra Norgesnetts regnskap for 2019 fremkommer det at man har lånt langsiktig hele 357 millioner fra Fredrikstad Energi. I tillegg har Norgesnett trukket fra Fredrikstad Energis konto(!) 378 millioner.

jeg ber ordføreren belyse hvorfor Norgesnett (som pr. definisjon får dekket alle sine kostnader løpende fra abonnentene) trengte å tilegne seg totalsummen 735 millioner? Samt redegjøre for hva denne summen er brukt til?»

Svar

Som alle andre norske nettselskap er Norgesnett underlagt regulering av NVE. Dette innebærer at selskapet får dekket sine kostnader gjennom nettleie, tillagt en tillatt avkastning på investert kapital.

Når det gjelder reinvesteringer og nyinvestering i nettet blir dette også til slutt dekket gjennom nettleie, men ikke i det år hvor investeringen foretas. Det som dekkes gjennom tillatt inntekt fra kundene det enkelte år er kun avskrivningene på disse investeringene. Dersom Norgesnett investerer 100 millioner og avskrivningstiden på investeringene er 40 år, er den årlige tilbakebetalingen fra kundene kun 2,5 millioner. De resterende 97,5 millioner må Norgesnett finansiere, og er avhengig av lån for å ta disse investeringene.

Av spørsmålet og diverse avisinnlegg synes det som et nettselskap ikke har behov for lånefinansiering. Til informasjon nevnes at NVEs regulering av nettselskapene forutsetter at et typisk nettselskap er finansiert med 60 prosent gjeld og 40 prosent egenkapital.

Spørsmål 4

«Det nå oppløste datterselskap Norgesnett Holdin, som aldri har hatt noen virksomhet, - bortsett fra at det "kjøpte" alle aksjene i Norgesnett fra moderen Fredrikstad Energi for 1 - en - milliard kroner.

Samtidig lånte Fredrikstad Energi fra datteren Norgesnett (som altså ble solgt) det samme beløpet.

Kan ordføreren redegjøre for bakgrunnen for disse transaksjonene, og hva abonnentene og/eller kommunen som eier eventuelt tapte på denne transaksjonen?»

Svar

Dette spørsmålet ble besvart i kontrollutvalgets møte 10. juni 2020. Det er ikke riktig at Norgesnett Holding AS aldri har hatt noen virksomhet. Selskapet var et ledd i konsernets plan om å delta aktivt i konsolidering av den norske nettbransjen, og tok flere initiativ ovenfor andre eiere av nettselskaper. I 2017 kjøpte Norgesnett Holding Gauldal Nett, som ble solgt igjen i 2018.

Siden Norgesnett Holding skulle være konsernets eierselskap for Norgesnett og andre nettselskaper som Gauldal Nett, ble aksjene i Norgesnett solgt fra FEAS til Norgesnett Holding. Norgesnett Holding fikk da et lån fra FEAS for å finansiere dette kjøpet. Dette er et rent konserninternt forhold som ikke påvirker verdiene eller inntjeningen i FEAS eller i konsernet. Norgesnett Holding betalte renter på lånet og FEAS som långiver mottok tilsvarende renteinntekter. Før selskapet ble fusjonert med Norgesnett og dermed slettet, ble lånet fra FEAS omgjort til egenkapital slik at Norgesnett overtok et gjeldfritt selskap som på det tidspunktet ikke lenger hadde noen operativ virksomhet.

Verken kommunen som eier, eller abonnentene, har tapt noe som helst på denne transaksjonen. Renter på lån inngår heller ikke i den tillatte inntekt som Norgesnett kan fakturere gjennom nettleie, og det er derfor ingen saklig grunn til at selskapet skal betale høye renter på sine lån slik det er hevdet i media. De konserninterne låneforholdene har heller ingen skattemessig konsekvens; Betalte renter er fradragsberettiget i det selskapet som har lån, og tilsvarende er renteinntekten skattepliktig for det mottakende selskap. Nettoeffekten er derfor 0.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken