Det er i ferd med å bre seg en generell skepsis og forakt for våre folkevalgte på Stortinget. En lang rekke med skandaler er blitt kjent i mediene. Misbruket av pendlerbolig er den siste i rekken.

Audun Lysbakken forlanger nå full gjennomgang av ordningen, noe som garantert vil gjøre at dette vil øke i omfang. At folkevalgte i landets øverste organ ikke klarer eller ønsker å sette seg inn i regler som er avgjørende for deres virke, er intet annet enn skremmende. Det bør i høyeste grad medføre en selvransakelse om hvor vidt man er kompetent til å inneha et slikt viktig verv. Dette er mennesker som skal forvalte fellesskapets ressurser, og i praksis avgjøre folks hverdag.

Min påstand er at ingen i dette landet lar seg lure av bortforklaringer som «regelverket er komplisert» eller at man befinner seg i en tilstand hvor beslutninger tas på sviktende grunnlag. For den menige kvinne og mann, ville dette medført tiltale og straff. Dessverre behøver man ikke heve blikket så mye for å se at det er forskjell på «Kong Salomo og Jørgen hattemaker». Forskjellsbehandling finnes også her i vår egen bakgård.

Mediene skriver nesten ukentlig om folkevalgte som antaster, svindler, baksnakker hverandre for egen vinning og utnytter systemet. De som står på «tiltalebenken», viser oss forskjellig grad av anger, men er for det meste opptatt av skjule, tåkelegge og bortforklare. Ola og Kari nordmann finner seg i det meste, og det langt mellom fakkeltogene. Man undres nesten over hva som skal til før vi kaster lusekofta, reiser oss fra godstolen, knytter neven og utbryter «nei nå"….

Jeg er selv en av dem som (nesten) stilltiende aksepterer økte avgifter, strømpriser som går til himmels, bomstasjoner på veier vi må ha og at kommuner i Norge ikke har råd til å bytte pærer i gatebelysning. Dette i et land hvor noen få har et sugerør i Sareptas krukke, mens alle andre må avfinne seg med at statens midler må spares til siden. Et legitimt spørsmål må være – når vil det være ok å bruke av oljefondets 12214 milliarder? Vil våre barnebarn oppleve skoler som ikke er helsefarlige, at deres besteforeldre har det godt på alders- og sykehjem og at pensjonen man får er anstendig? Eller vil oljefondet fortsette å vokse med hjelp av nye næringer, og fortsatt være utilgjengelig i fremtiden?

Avslutningsvis…..finnes det en politiker som rakrygget tør å innrømme feil og som lover bot og bedring helt uten tanke på fremtidig, politisk karrière. En politiker som har folkets vel og ve fremst i panna, og som tør å stole på at velgerne gir henne eller ham ny tillit etter å ha tråkket feil. Jeg håper det. Men det er nok en truet art, for mange er det neppe.