Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En ny rapport fastslår at flere politijurister i Øst politidistrikt jobber under svært dårlige arbeidsforhold. Situasjonen til politijuristene er et område som har fått lite oppmerksomhet gjennom Høyres og Frps sentralisering av politiet. Det er politijuristene som leder etterforskningen, tar ut tiltale og fører straffesakene for retten. Dersom de har for stor belasting stanser sakene opp i systemet, anmeldt kriminalitet henlegges og kriminelle får strafferabatter.
Dessverre har det den senere tiden kommet flere eksempler på hvor galt det kan gå når systemet ikke henger sammen. Rett24 omtalte nylig en sak fra Øst politidistrikt der en straffesak som gjaldt overgrepsmateriale av barn hadde liggetid på over fire år. Saken ble anmeldt i 2015 og dom falt i tingretten i 2020. VG skrev om en voldtektssak fra Agder politidistrikt der bevismateriale ble destruert fordi politiet ikke klarte å sikre bevisene etter at saken hadde ligget hos politiet i halvannet år uten fremdrift. Lang saksbehandlingstid er ekstremt belastende på personene som er involvert og fører til at ofre får satt livene sine satt på vent mens de venter på en avgjørelse.

Reagerer kraftig på fremstilling av varslings-rapport
Statsadvokatene inspiserte politidistriktene i 2020 og fant ut at over halvparten av voldtektssakene blir liggende uten noen form for etterforskning i over en måned hos de største politidistriktene. Lang saksbehandlingstid kan også føre til reduksjon av straff. Våren 2020 kom det for eksempel frem at fire av fem som mishandler barn fikk strafferabatt i Romsdal.
Politijuristenes fagforening har ropt varsku i flere år. I Innlandet politidistrikt har politijurister med til sammen over 160 års erfaring sluttet på få år. Det er et stort behov for flere påtalejurister i politiet. Det er også viktig å beholde kompetansen som erfarne påtalejurister har opparbeidet seg.
Politijuristene gjør så godt de kan. Mange strekker seg ekstremt langt og jobber ubetalt overtid både kvelder og helger for å få unna saker. Det er fullstendig uholdbart. Det har blitt slått alarm i flere politidistrikt om enorm arbeidsbelastning. I Øst politidistrikt endte dette med at politijuristene sendte varsel mot egen arbeidsgiver før jul. Nå fastslår rapporten at flere politijurister har jobbet og jobber under uansvarlige forhold. Politiadvokater i distriktet har opp mot 400-500 saker i sine porteføljer og sier selv at de ikke har kontroll.
I en undersøkelse blant politijuristene nylig oppgir 33 prosent at de ønsker seg bort fra jobben. Under halvparten ser for seg å være i politiet om tre år og over en fjerdedel har allerede søkt andre stillinger. Advokater mener situasjonen knyttet til frafallet av påtalejurister er en trussel for rettssikkerheten. Yvonne Schilling, tillitsvalgt for politijuristene i Øst politidistrikt, uttalte i forbindelse med rapporten til NRK 14. april at bruddene på arbeidsmiljøloven er pågående.
Senterpartiet mener det er på høy tid å gjennomføre en kraftig satsing på politijuristene. I vårt alternative budsjett foreslo vi 100 millioner kroner til styrking av denne gruppen. Vi ønsker å skille ut budsjettet for påtalejuristene slik at satsinger faktisk kan målrettes. Et av målene med nærpolitireformen var at saksbehandlingstiden skulle ned og oppklaringsprosenten opp. Det motsatte har skjedd. I 2020 var oppklaringsprosenten den laveste på 10 år: 49,4 prosent. Saksbehandlingstiden har økt gjennom nærpolitireformen, særlig på saker som gjelder seksuelle overgrep.
Det er på høy tid å ta politijuristene på alvor og sørge for at deres arbeidshverdag blir bedre samt at ofre for kriminalitet slipper å måtte oppleve at bevis forsvinner, livet blir satt på vent, gjerningspersoner får store strafferabatter og saker henlegges fordi politiet ikke har kapasitet.
