Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Valget er over med alle dets rariteter. Hva er vitsen med en sperregrense? Vi opplever ved hvert valg at noen partier ikke kommer over nevnte grense. Velgerne vil ikke gi dem styringsrett. Likevel får de inn representanter på Stortinget. Denne gang leser vi at Pensjonistpartiet for eksempel hadde nærmere 19.000 velgere, men det ga ingen uttellinger. Fra Finnmark derimot greide én representant å komme inn på Stortinget med snaue 5.000 stemmer. Én lokal sak sto på programmet: Nytt sykehus i Alta! Systemet er uforståelig for amatører.
Klarer noen å rydde opp i systemet, og er det vilje til det? 17 lister i Viken denne gang bør reduseres ved neste valg. Få hevet sperregrensen til fem prosent som i Tyskland! Demokratiet vårt vil leve videre i beste velgående. Men uansett hvor grensen er, så bør ikke de som ikke når denne, komme inn vår riksforsamling.
Alt lå til rette, så skremte de vettet av folk
Personlig synes jeg vi ved dette valget så tendenser til diktatoriske tilstander fra enkelte småpartier. Det var politikere som faktisk ønsket å bestemme hva vi skal ha på middagsbordet. Rødt kjøtt – fy! Videre fantes det politikere som muligens får hjerteflimmer når de hører ordet bil. Noen risikerer hjertestans når de ser en bil. Videre fikk vi høre at nå skulle rikingene tas i form av skikkelige skatter. Tenker man for eksempel noen gang på hva disse «rikingene» har skapt og skaper av arbeidsplasser?
Kort sagt: Styringsiveren synes ikke å ha noen grenser blant dem med svært få velgere bak seg.
De store partiene har alle slags medlemmer med ulikt syn. De klarer å ivareta oss på en utmerket måte. De får da også stemmer i stort monn ved valg etter valg. Det er da bare rett og riktig at disse skal styre på vegne av det store antall velgere som støtter dem. Men føler den alminnelige velger at det er slik dagens system virker?
