I over 100 år har det vært en samfunnsoppgave å utvikle og utnytte den fantastiske elektrisiteten. Tidligere politikere hadde en bevisst holdning til eierskap og styring av denne virksomheten. Kommunale nettselskaper ble opprettet over det ganske land, og personer med kunnskap ble satt til å styre og lede det lokale nettselskapet. Overskudd i regnskapet ble bokført som egenkapital og gikk til forbedring og ny utbygging av nettet. På 1990-tallet ble de fleste lokale nettselskapene i Østfold samlet til ett selskap. Onsøy gikk inn i fellesskapet og tjente godt på det.

I det sosialdemokratiske Fredrikstad overtok etter hvert direktører med stor sans for å drive butikk, der strømkundene tar all risiko og direktørene gevinsten. I det lokale strømnettstyret har partipolitisk medlemskap vært en viktig kvalifikasjon. Nettselskapet skiftet navn til Norgesnett, ble nedgradert til «datter», og ble direktørselskapet FEAS sin viktigste økonomiske bærebjelke.

Sosialdemokraten Raymond Johansen i Oslo kommune er sterkt bekymret for at vi skal få et økonomisk klassesamfunn, og vil derfor innføre arveavgiften igjen. I Fredrikstad følger vi den kinesiske modellen. Vi gir direktørene i FEAS styringsretten til monopolselskapet Norgesnett, og dette gir vel 90 millioner i kassa til FEAS.

Ikke nok med det: Årsresultatet i Norgesnett på 43 millioner i 2021, som anstendige selskaper bokfører som strømkundenes egenkapital, blir også overført til direktørselskapet: I sum tvangsbetalte strømkundene i 2021 mer enn 130 millioner kroner til lekekassen FEAS. Et overskudd i monopolbedriften viser et godt drevet Norgesnett.

Men at disse pengene, takket være dyktige montører og ingeniører, skal gi grunnlaget for å gjøre Norgesnett om til et offentlig privatkapitalistisk datterselskap til glede for et fåtall direktører, uten risiko, med høye direktørlønninger, fete pensjoner og bonuser, har vi tidligere ikke hatt fantasi nok til å lete etter. Bonusutbetalingene er like urimelige som om kommunedirektøren i slutten av året skulle finne på å ta ut 300.000 kroner i bonus for «vellykket» innføring av den nye eiendomsskatten?

Avskjedsgave til 6.082 mill. kroner

Styreleder Hilde Sandmæl er i sin artikkel 23. juni, skuffet over Fredriksstad Blad som trykker våre «udokumenterte» epistler. Vi beklager at vi tok som en selvfølge at styreleder i FEAS leser regnskapet hun selv har signert. Hva angår sannheten og sluttpakkene til direktør Trond Andersen, oppgir Sandmæl at Trond Andersen fikk ca. 2,5 millioner i sluttvederlag, og da FB tok saken en gang til, basert på vår artikkel, øket hun til vel 4,5 millioner.

I motsetning til Sandmæl, har vi lest regnskapene for Norgesnett og FEAS. Der fremgår det at Trond Andersen fikk betalt 2.467.000 kroner som direktør i 2020 og 6.082.000 kroner i sluttvederlag i 2021. (se s. 69-Note 24) Det øvrige er den samme arrogante ansvarsbeskrivelsen, slik Trond Andersen serverte den, og kommenteres derfor ikke.

Nettariffer til bekymring

Fra 1. juli i år fikk vi nye nett-tariffer som synliggjør en brutal virkelighet. I «gamle» Fredrikstad, med Norgesnett som strømnettleverandør, betaler en «vanlig kunde» nå 4.700 kroner mer i nettleie pr. år enn hva nettselskapet Elvia tar betalt i Onsøy. Gjennomsnittskunden (både Onsøy og Fredrikstad) bruker, ifølge Norgesnett, mellom 5–10 KW i maks effekt og et energiforbruk på 20.000 kWh pr. år. I tillegg kan Innbyggerne i Onsøy spare 6,25 øre/kWh ved forbruk etter klokken 22.

Bonuser og lån

Det hadde vært interessant om Hilde Sandmæl kunne fortelle innbyggerne i Fredrikstad hvorfor hun deler ut, til sammen, over en million kroner i bonus til fire direktører som før bonuser har en årslønn på 1.937.000, 1.866.000, 1.631.000 og 1.862.000 kroner.

I 2017 hadde FEAS 1,9 milliarder kroner i finansielle forpliktelser. Etter vår utregning, basert på regnskapets sparsomme informasjon, er gjelden bare nedbetalt med 300 millioner fra 2017, til tross for tapping av Norgesnett på over 600 millioner de siste fem år. (Korrigering mottas med takk.)

Etterlysing

Tre ganger har vi etterlyst årsaken til at Norgesnett for fem-seks år siden tok opp to lån fra FEAS på til sammen 789 millioner kroner til fem prosent rente pluss Nibor – til sammen ca. 6,5 prosent rente, men kunne fått lån i bank til 2,45 prosent. Lånene står år etter år uten nedbetaling. Er dette reelle lån, er det mer enn uansvarlig av eier å tappe selskapet for 130 millioner kroner hvert år. Her er det noe som ikke stemmer. Dette har vi aldri fått svar på, kun tåkeprat om at «konsernet» har ansvar for alle lån.