Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den som søker om økonomisk hjelp fra NAV er ikke i trygge hender. Det er et sjansespill. Mange opplever å ikke motta den hjelpen som er nødvendig for å ha tilstrekkelig til livsopphold, selv om det er en rettighet alle innbyggerne har. Den som søker om hjelp kan ende opp med å oppleve å få utdelt det som ligner på straff i stedet for hjelp.
Brukerombudets årsmelding er nylig behandlet av våre folkevalgte. Som vanlig ble årsmeldinga tatt til orientering. Det ble også, som vanlig, vedtatt å be Kommunedirektøren om «å ta med brukerombudets anbefalinger som innspill til kommunens løpende utviklings- og forbedringsarbeid, og forberede oppfølgingssaker om brukerombudets årsmelding til aktuelle politiske organer.»
Det skapes derfor forventninger og spenning til hvordan kommunens løpende utviklings- og forbedringsarbeid skal få has på for eksempel disse to forbedringspunktene:
– At NAV Fredrikstad ikke benytter KIWI-kort uten samarbeid med bruker
– At NAV Fredrikstad må forsøke alle andre muligheter før de ber om tvungen forvaltning.
Det er omtrent 25 år siden jeg møtte henne. Hun hadde tydelige problemer med å gå på grunn av ryggsmerter. Allikevel ble hun tvunget til å gå fra Trosvik til Hassingen i 17 dager på rad for å henvende seg i skranken ved Sentrum sosialkontor. Dit måtte hun for å motta en rekvisisjon pålydende kr 49 daglig. Den skulle hun videre med til Domus å kjøpe mat for, før hun tok fatt på hjemveien. Det var ikke hjelp. Det var straff!

Nav tok kontroll over pengene til uføre: Brukerombudet reagerer kraftig
I årsmeldinga for 2022 omtaler Brukerombudet saker som ligner på historien over.
«Vi har flest saker som omhandler brukernes rettigheter. Det kan for eksempel være manglende informasjon, avslag på en tjeneste eller manglende effektuering av et vedtak.», skriver Brukerombudet – hjelpeapparatet som hjelper folk i forhold til hjelpeapparatet – i sin siste årsmelding.
Det må kunne forventes ansatte ved NAV vet at hjelp må gis ut fra den hjelpetrengendes behov, mens straff gis av helt andre grunner
Av de 207 henvendelsene ombudet fikk, som omhandlet kommunale tjenester, var kategorien økonomisk sosialhjelp den største med 149. «Disse sakene handler om rettigheten til sosialhjelp, bistand til søknad, avslag, for lite utbetalt sosialhjelp eller feil i vedtak.»
Det er omtalt et par eksempler fra årsmeldinga som viser at hjelpeapparatet fortsatt utdeler straff for den som søker om hjelp:
«Jeg har nå mottatt 11 «Kiwi-kort» fra 07.–19. august når jeg søkte nødhjelp. Jeg har en vanskelig økonomisk situasjon og har en lav trygdeytelse å leve av hver måned. Skal jeg virkelig måtte gå 11 ganger på den lokale Kiwi-butikken for å få mat i denne perioden? Hva om jeg har andre utgifter? Dette opplever jeg som uverdig og veldig flaut», skriver en kvinne i en klage anno 2022.
Det må kunne forventes at ansatte ved NAV vet at hjelp må gis ut fra den hjelpetrengendes behov, mens straff gis av helt andre grunner. I ovenstående eksempler fantes ingen andre lovlige grunner.
Å be om delvis eller hel tvungen forvaltning (verge overtar styringa av økonomien) uten å ta med klienten på råd, og iverksette vedtaket om forvaltning uten at klienten har mottatt vedtak, er andre eksempler på nedverdigende behandling:
«Du har i 2022 søkt om akutthjelp til livsopphold seks ganger. Det vil nå sendes et varsel om tvungen forvaltning, for å bedre kunne ivareta dine økonomiske forpliktelser, og for å sikre at du er ivaretatt med midler til nødvendig livsopphold.» (Nov. 2022)
Statens sivilrettsforvaltning har uttalt at tvungen forvaltning er like inngripende som om person skulle bli fratatt rettslig handleevne ved dom. Brukerombudet advarer NAV om å benytte seg av tvungen forvaltning.
De har derimot gode forslag til alternativer som NAV kan benytte seg av: Bytte av veileder, råd og veiledning, økonomisk rådgivning, innvilge ekstra midler til livsopphold i en periode, stanse/redusere trekk, sjekke om det er mulighet for skattebegrensning, engangshjelp eller frivillige avtaler.
Alle disse mulighetene bør utprøves før det fattes vedtak om tvungen forvaltning, mener Brukerombudet.
Med andre ord: Bedrive sosialt arbeid!
Å innskrenke friheten til folk gjennom å frata dem både valgfriheten, handlefriheten og bevegelsesfriheten er ordninger vi har overlatt politi, domstoler og kriminalomsorg. De NAV-ansatte bør vite at straff stigmatiserer og virker utstøtende, mens hjelp i beste fall kan bidra til endring.
Her er noen spørsmål de folkevalgte ikke stilte da de behandlet ombudets årsmelding:
Er det sosialt arbeid når NAV påtar seg de oppgavene vi har gitt politi, domstoler og kriminalomsorgen?
Å innskrenke handlings- og bevegelsesfriheten gjennom å dele ut Kiwi-kort istedenfor penger, å innvilge tvungen forvaltning uten å ta folk med på råd – er det hjelp? Er det hjelp til selvhjelp? Er det selvhjelp? Er det tilfeldigheter? Er det uhell? Er det faglige skjønnsmessige vurderinger? Er det velment? Er det ukultur? Er det en form for strukturell vold? Er det sosialt arbeid når NAV påtar seg de oppgavene vi har gitt politi, domstoler og kriminalomsorgen?
Hvor lenge skal de folkevalgte se gjennom fingrene med NAV Fredrikstads repressive metoder ovenfor byens fattigste?