Gå til sidens hovedinnhold

Storesand, det er så trist at jeg nesten fikk lyst til å skrive en nidvise

«Vi lå litt oppe i teigen noen dager, og hørte bassrytmer og barnegråt i skjønn forening like til morgengry, alle tre nettene vi orket å være der.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gratulerer Hvaler kommune og Oslofjorden friluftsråd. Storesand, det er så trist at jeg nesten fikk lyst til å skrive en nidvise om det.

Familien min og jeg har campet i korte og lengre perioder på Storesand gjennom de siste ti år. Det var helt tilfeldig at vi traff Storesand den første gangen, men atmosfæren, tryggheten og mottagelsen gjorde det slik at vi valgte å komme tilbake hver eneste sommer. Da i stedet for teltplassen på Koster som vi frekventerte i årene før. De to siste årene på Storesand rykket vi opp til vaskeekte sesongteltere. Det har vært en fantastisk reise helt til veis ende. I all hovedsak på grunn av de fantastiske menneskene som driftet, levde og åndet for dette fantastiske stedet.

Jeg har fulgt debatten som har gått siden Hvaler kommune ønsket å forbedre tilbudet. De ville gjøre Storesand tilgjengelig for flere, stanse privatisering og ta vare på naturen på en bedre måte.

Altså. Tilgjengelig for flere?

Vi kom tilbake i år igjen. For første gang på våre ti år var det fullt. Fullt? Det har alltid vært plass til alle i tidligere år. Ingen har noen gang måttet reise slukøret hjem igjen, men i år var det altså fullt for første gang. Er ikke det helt motsatt av hva som var intensjonen? Det høres i alle fall slik ut for meg. Vi gikk en liten runde og så jo at til tross for at det var fullt, var det rikelig med plass. Så etter en del frem og tilbake og litt rådføring med trivselsvakten, fikk vi lov til å sette opp et telt hvis vi latet som vi sov i hengekøye.

Vel og bra så langt. Med litt godvilje, juks og fanteri fikk vi oss tre netter. Litt færre en fjorårets sesong, men dog.

Så; Ta vare på naturen?

Kommunen og OF ville jo sesongtelting til livs. Mest for å ta vare på gresset. Dette løser de med at alle telt må flyttes etter 14. dager. Vel og bra for gresset så langt, men ideen faller litt i fisk da plassen åpner seg for at neste manns telt kan settes opp på samme plass etter ca. to minutter, så gresset får knapt trukket pusten mellom slagene.

Dette sammen med at folk brenner bål over alt og radbrekker grener og trær etter eget forgodtbefinnende, samtidig som de legger igjen både tomflasker, ølbokser, knust glass og plast på avveie. Dette vitner ikke om kløktig bruk av natur i min bok.

Et lite apropos. Jeg har på to dagsbesøk tidligere i sesongen og disse tre nettene sett langt flere lastebil- og firhjulingbesøk enn jeg har sett på de foregående ti årene til sammen.

Les også

Disse har hatt smilefjes-besøk

Når vi er inne på sesong. Dette har jo vært et lavterskeltilbud for barnefamilier og folk som ikke bedriver hytte. En sesong har kostet overkommelige fire tusen. Noe enslige, trygdede, og ikke så bemidlede familier har greid å skrape sammen for at barna skal føle ferie. Det samme tilbudet i år, koster fire ganger så mye. Altså, fire ganger så mye? Mer tilgjengelig for folk flest? Dette i tillegg til det fenomenet at man skal flytte rundt på teltet hver 14. dag.

Dette gjør jo tilværelsen og tilbudet litt vanskelig for barnefamilier som ønsker å være der over tid, og åpner mer for tredagersfest med ungdommer i sin beste alder. Vel og bra for ungdommen i sin beste alder, men det går jo på bekostning av tryggheten man kjente som forelder da fest, dans, fyll og moro får mest plass.

Og når vi er inne på festing. Plass får det. De få dagene vi fikk til rådighet var det grupperinger over det hele som holdt det gående med rytmer, dans og sang til både fire-fem og seks på morgenen. Siden trivselsvakten går hjem klokken 23:00, er det fritt frem for det meste.

Vi lå litt oppe i teigen noen dager, og hørte bassrytmer og barnegråt i skjønn forening like til morgengry, alle tre nettene vi orket å være der.

Tidligere var det voksne folk der 24/7 hele sesongen som veiledet, ivaretok, vedlikeholdt, passet på at alle hadde det bra både av folk, fe, busker og trær. Store som små.

Det var en fin tid. Håper vi får oppleve den igjen.

Kommentarer til denne saken