Staysman lever som om hver dag er den siste

Tatoveringer og frieri: 1. Stian Thorbjørnsen er glad i tatoveringer, foreløpig har han 25. 2. Moren til Stian nektet å la ham bruke dress i konfirmasjonen, det ble «Gressvik-bunaden». 3. Han fridde til sin kone Tina fra scenen. 4. I 2015 var han i «Skal vi danse»-finalen med dansepartner Alexandra Kakurina. 5. Det er alltid «baris» når Staysman & Lazz står på scenen. 6. – Folk elsker når fordommene deres blir bekreftet, sier Thorbjørnsen som tigget penger på Karl Johan.

Tatoveringer og frieri: 1. Stian Thorbjørnsen er glad i tatoveringer, foreløpig har han 25. 2. Moren til Stian nektet å la ham bruke dress i konfirmasjonen, det ble «Gressvik-bunaden». 3. Han fridde til sin kone Tina fra scenen. 4. I 2015 var han i «Skal vi danse»-finalen med dansepartner Alexandra Kakurina. 5. Det er alltid «baris» når Staysman & Lazz står på scenen. 6. – Folk elsker når fordommene deres blir bekreftet, sier Thorbjørnsen som tigget penger på Karl Johan.

Artikkelen er over 2 år gammel

– Det var Tommy det var vanskelig å skrive om. Jeg hadde ikke lyst til å skrive at kompisen min omkom, jeg visste ikke hvordan jeg skulle starte det kapittelet.

DEL

Stian Staysman Thorbjørnsen (34) snakker om sin selvbiografi «How to become a norsk superkjendis».

I kveld er det «førlansering» på Litteraturhuset i Fredrikstad. Torsdag 3. november kommer boken ut i butikkene.

Les vår anmeldelse av boken her: Lett og lekent om et ekstremt liv

Pågrep en barnemorder

Kontrastene har vært store i Gressvik-artistens voksenliv – han har som yrkessoldat i Kosovo vært med å pågripe en mann som skulle ha drept to barn og deres foreldre. Og på oppdrag i Afghanistan mistet han en av sine venner. Men Thorbjørnsen er også artisten som ikke klarer å stå på scenen uten å ende i «baris». Han har vært programleder på VG-lista-konserten på Rådhusplassen og kommet på 2. plass i «Skal vi danse». For å nevne noe.

– Det var Tommy det var vanskelig å skrive om. Jeg hadde ikke lyst til å skrive at kompisen min omkom, jeg visste ikke hvordan jeg skulle starte det kapittelet.

Natten da Tommy døde

I mai 2004 mistet soldaten Tommy Rødningsby (29) livet da kolonnen han var med i ble truffet av raketter i hovedstaden Kabul. Han var den første norske soldaten som ble drept etter at Norge sendte soldater til landet i 2002.

Thorbjørnsen var i samme leir som Rødningsby og kjente ham godt.

– Vi trodde vi var forberedt på worst case scenarios. Vi var ikke det. Vi var ikke det i det hele tatt, sier Thorbjørnsen.

Det vanskelige kapittelet skrev han på hytta på Gålå. Cirka 60 prosent av boken har han skrevet der. Og da han endelig begynte på kapitlet som heter «Tommy» var klokken blitt to om natten. Først da løsnet det.

– Jeg skrev helt til klokken ni om morgenen. Jeg var gjennom hele følelsesregisteret mitt den natten. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle beskrive hvordan jeg personlig opplevde kvelden da Tommy døde. Alle inntrykkene, lydene, tankene – alt sammen.

Ble «yolo»

I forbindelse med boken har Thorbjørnsen ringt rundt til de gamle kompisene sine fra forsvaret.

– Det var den aller hyggeligste jobben ved denne boken. Å skravle med veterankolleger er bare så deilig. De forstår hva du snakker om, sier Thorbjørnsen som tjenestegjorde både i Kosovo og Afghanistan.

I totalt seks år tjenestegjorde han for forsvaret.

– Hvordan har forsvaret forandret deg?

– Det høres ganske rart ut, men da vi mistet Tommy, ble jeg litt mer «yolo» (red.anm.: you only live once). Det gikk opp for meg at jeg bare lever én gang.

– Var du noen gang redd for å dø mens du var på oppdrag?

– Det går ikke an å tenke sånn, da får du ikke gjort noen verdens ting, svarer Thorbjørnsen.

– Kjenner du deg igjen i tv-serien Nobel?

– Den har jeg ikke rukket å se ennå, men jeg skal se den.

Konfirmert i svart

Livet til Thorbjørnsen er nemlig hektisk, slik har det vært noen år nå. Det er alltid en spillejobb ett eller annet sted i Norge. Det er oppdrag for tv – og nå blir det også boksigneringer.

Stian Thorbjørnsen var kledd i den såkalte "Gressvik-bunaden" da han konfirmerte seg. Foto: Privat

Stian Thorbjørnsen var kledd i den såkalte "Gressvik-bunaden" da han konfirmerte seg. Foto: Privat

Vi møter ham torsdag kveld, han kommer rett fra Oslo etter å ha signert 500 bøker som snart skal ut til sine eiere.

Klokken nærmer seg ni når vi møter ham og det er stinn brakke på Odins kro på Gressvik denne kvelden. Alle stolene er tatt av ivrige quizere, så Thorbjørnsen har satt seg ute på terrassen under varmelampene. I det hvite huset tvers over Storveien er det lys i alle vinduene. Det er barndomshjemmet hans, moren bor der ennå.

– Jeg er en Gressvik-gutt. Da jeg konfirmerte meg, ønsket ikke mamma at jeg skulle ha dress – det hadde ikke vært meg. Så da jeg sto i Gressvik kirke, hadde jeg på meg «Gressvik-bunaden» – altså svart bukse, svart genser og svart skinnjakke.

Har kjøpt drømmehuset

Han bor i en leilighet på Dammyr og har lenge annonsert at familien er på husjakt.

– Ja, nå som jeg har det som travlest, har jeg kjøpt hus. Det ble på Lisleby i nærheten av stadion. Ja, for det var der drømmehuset sto, forklarer Thorbjørnsen.

Han kjøpte riktignok den nyoppussede sveitservillaen fra 1892 usett. Han hadde ikke tid til å dra på visning, så hans kone Tina tok med svigerfar Thorbjørnsen – som er snekker.

– Det er et hus med potensial. Og så har det et lite anneks i to etasjer. Det blir mitt kontor. Der skal jeg se på fotballkamper, fastslår Thorbjørnsen.

Veien til suksess

At Thorbjørnsen kommer med selvbiografi, på Juritzen forlag, i en alder av bare 34 år ser han ingen problemer med.

Foto:

– I den bransjen her vet man aldri hvor lenge ting varer, og hvor lenge man har suksess, så jeg tenkte at jeg like så godt kunne skrive den nå, så kan jeg heller lage en til senere i livet, hvis det er behov for det, sier Thorbjørnsen.

Thorbjørnsen skriver også mye om den harde veien til suksess. Sammen med Lasse «Lazz» Jensen, Gressvik-kompisen, drar rundt på spillejobber i Bygde-Norge. Men det er sjelden de er her i byen.

Få oppdrag i Fredrikstad

– Er det vanskelig å bli profet i egen by?

– Jeg tenker at folk her Fredrikstad kanskje er blitt lei, jeg har jo holdt på med dette i veldig mange år. Noen annen forklaring har jeg ikke.

Thorbjørnsen har blant annet solgt til platina ni ganger.

Les også: – Vi lager rølpemusikk for fulle folk. Det at kidsa digger låtene våre, kan vi ikke få gjort så mye med, sier Staysman

Lindmo og Senkveld

Tatoveringene finnes overalt på Stian Thorbjørnsens kropp, også på rumpa der innebandylaget Halden 2 hylles. På ryggen har Pondus-serien fått plass, og en propell - som styres fra on- og offknappene på venstre arm. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen

Tatoveringene finnes overalt på Stian Thorbjørnsens kropp, også på rumpa der innebandylaget Halden 2 hylles. På ryggen har Pondus-serien fått plass, og en propell - som styres fra on- og offknappene på venstre arm. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen

Lørdag skal han være gjest hos Lindmo på NRK.

– Det er stort, sier han.

I forrige uke var han også i London for å intervju Benedict Timothy Carlton Cumberbatch og Rachel Anne McAdam for «Senkveld-gutta» i TV2:

– Da følte jeg meg ikke høy i hatten, en absurd opplevelse å intervjue Hollywood-stjerner med min østfoldengelsk, ler han.

Gardiner og sånt

I november og desember skal han på mellom 50 og 60 boksigneringer, rundt om i landet. – Du bruker å være fornøyd med terningkast én, gjelder det også av «How to become a norsk superkjendis»?

– Jeg håper jeg får bedre terning på boken, jeg har lagt sjelen min i den – men jeg skal takle en ener også. Før hadde det vært håpløst å få terningkast fire, nå vil jeg heller ha det enn ener, sier Thorbjørnsen før han tar den siste slurken av halvliteren og drar hjem til kone og barn.

– Når skal du rekke å flytte inn i det nye huset?

– Denne uken! Det er heldigvis kona som fikser. Jeg har ingen formening om verken gardiner eller sofa – hun er veldig heldig slik, gapskratter Staysman.

Artikkeltags