Språket har gjort oss intelligent. Bruk det klokt, ikke til å skade

– Kamp mot seksuell trakassering er en viktig og dessverre fortsatt en høyaktuell sak, skriver  Helga Aakre.

– Kamp mot seksuell trakassering er en viktig og dessverre fortsatt en høyaktuell sak, skriver Helga Aakre. Foto:

Av

«Det er språket som har gjort mennesket intelligent, mener språkforsker Derek Bickerton. La oss derfor bruke språket klokt, og ikke på en måte som skader andre.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Endelig har jeg fått begynt på boka «Sapiens - en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. I kapittelet om kunnskapens tre står det:

«Den kognitive revolusjonen utgjør de nye tenke- og kommunikasjonsmåtene som oppsto for mellom 70.000 og 30.000 år siden. Hva er det som er så spesielt med språket vårt? Det vanligste svaret er at språket vårt er forbløffende smidig. Vi kan sette sammen et begrenset antall lyder og tegn og produsere et uendelig antall setninger, med en helt distinkt betydning. Deretter kan vi fordøye, lagre og kommunisere en fantastisk stor mengde informasjon om verden rundt oss. Det er derfor sapiens er verdensherskere, mens maur spiser restene våre og sjimpanser er innelåst i dyrehager og forskningslaboratorier.»

Språk er makt. Man kan skape et språk som framstår som sannferdig og «autentisk», og som har makt til mobilisere tilhengere. Språk kan også skape og forsterke frykt; det kan skape fiendebilder med reell innflytelse på politikk og på menneskelig interaksjon. Språket binder oss sammen og burde derfor være en styrke for oss.

Språk handler også om hvordan vi snakker til, om og med hverandre.

Nylig leste jeg et innlegg i avisa fra en anonym jente på 24 år som opplevde å bli seksuelt trakassert på bussen av flere unge menn. En hyllest til henne som forteller sin historie. Hun er dessverre ikke alene.

Ifølge Ungdata-statistikken fra 2017 sier 20 prosent av jentene at de det siste året har opplevd at noen på en sårende måte har kalt dem for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold. For gutter er tilsvarende tall 13 prosent.

Likestillingsloven definerer seksualisert trakassering som «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Tall fra SSB viser at på arbeidsplassen utsettes unge kvinner i større grad enn sine mannlige jevnaldrende for mobbing eller seksuell trakassering.

Fredrikstad kommune hadde nylig en medarbeiderundersøkelse som synliggjorde at nesten 500 ansatte i kommunen er utsatt for trakassering på jobb i løpet av det siste året.

Totalt for kommunen oppga 2,3 prosent av respondentene (106 medarbeidere) at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Tre firedeler av dem svarer at det dreier seg om verbal trakassering, mens de siste en av fire har opplevd fysisk seksuell trakassering.

Seksuell trakassering ble synliggjort som et stort samfunnsproblem gjennom #metoo-bevegelsen. Vi må ta alle disse opplevelser og historier om seksuell trakassering på alvor. Det bør derfor følges opp med styrking, tiltak og forebyggende arbeid på skolen, arbeidsplassen, i organisasjonslivet og politikken.

Hvordan vi snakker om og med hverandre hjemme er også avgjørende.

Vi har fortsatt en jobb å gjøre.

Alle mennesker skal slippe å oppleve ubehagelige, nedverdigende og truende seksuelle tilnærmelser. Kamp mot seksuell trakassering er en viktig og dessverre fortsatt en høyaktuell sak. Vi skal ha et samfunn der folk kan leve fritt og bevege seg uten frykt

Det er språket som har gjort mennesket intelligent, mener språkforsker Derek Bickerton. La oss derfor bruke språket klokt, og ikke på en måte som skader andre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.