Språk åpner dører. Likevel er det stadig færre som velger fremmedspråk

"Språkkollasj"

"Språkkollasj" Foto:

Av

«Vi har mange historier om tidligere elever som har fått høytstående posisjoner ene og alene på grunn av sin språkkompetanse.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi lever i en stadig mer global verden, men dette tiltross velger flere og flere elever bort fremmedspråk i skolen. Internasjonalt samarbeid har aldri vært så utbredt som i dag, men likevel hører vi om ungdom som rådes fra fremmedspråk på ungdomstrinnet. Fortsetter trenden, vil et fåtall språkkyndige kunne oppnå lukrative samfunnsposisjoner som resten av arbeidsstyrken bare kan drømme om.

For femte året på rad viser tall fra Fremmedspråksenteret at det er falmende interesse for fremmedspråk. Prosentantallet elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet nærmer seg rekordlavt og arbeidslivfag er klart mer valgt enn engelsk fordypning. Vi undres hvorfor og tror mange ikke er oppmerksomme på hvilke fordeler fremmedspråkkompetanse bringer med seg.

Økt læringskompetanse

For det første viser forskning at språkopplæring utfordrer hukommelsen og orienteringsevnen vår. Kreativiteten stimuleres, vi lærer oss å bli mer presise og hjernekapasiteten blir større. På mange måter kan vi derfor si at innlæringen av et fremmedspråk gir oss trening i «å lære å lære» slik at vi blir bedre rustet til å ta inn annen kunnskap senere i livet.

Man kan kanskje få en oppfatning av at fremmedspråkkompetanse er overflødig fordi vi i Norden kommuniserer godt på engelsk, men en skal ikke reise langt nedover i Europa før disse antakelsene blir motbevist.

Dessuten vil den umiddelbare praktiske bruken av et språk kunne bidra til mestringsfølelse hos den enkelte og dermed skape indre motivasjon for læring i seg selv. Argumentet om at noen elever mangler evner eller motivasjon for å lære fremmedspråk, faller derved i grus. For det er kanskje nettopp denne elevgruppen som potensielt sett kan få mest utbytte av språkopplæringen på sikt.

Åpner en ny verden

For det andre er språk, som det mest grunnleggende verktøyet for kommunikasjon, også nøkkelredskapet for kulturell forståelse og nærhet til andre folkeslag. Det åpner dører til fremmede samfunn og bidrar sådan til forståelse, diplomati og forhindring av fremmedfrykt.

Videre vil språkkompetanse ikke bare utvide din horisont og plassere deg tettere på verden, men også skape nye muligheter som å studere eller jobbe utenlands. For ikke å snakke om gevinsten av et utenlandsopphold når du kjenner moderspråket til lokalbefolkningen du besøker!

Imøtekomme morgendagens behov

Norges engasjement i internasjonale statlige og ikke-statlige organisasjoner øker parallelt med globaliseringen. Det samme gjelder for våre norske bedrifter som en etter en tar skrittet opp på den internasjonale arenaen for å overleve i dagens marked.

Man kan kanskje få en oppfatning av at fremmedspråkkompetanse er overflødig fordi vi i Norden kommuniserer godt på engelsk, men en skal ikke reise langt nedover i Europa før disse antakelsene blir motbevist.

Sannsynligheten for at språkkompetanse fremdeles vil være en viktig ressurs i samtlige yrker, næringsledd og sektorer i fremtiden kan vi derfor regne som stor.

Stigende etterspørsel

Etterspørselen etter språkkompetanse er langt større enn det det utdannes til, hvilket var årsaken til innføringen av ekstra språkpoeng for programfag på vgs., samt gjeldssletting for høyere grad i fremmedspråk fra Lånekassen. Det kan også nevnes at Liedutvalget i 2015 kom med forslag om å innføre fremmedspråkundervisning allerede på barnetrinnet for å dekke fremtidens behov.

Det er med andre ord ingen tvil om at styringsmyndighetene anerkjenner behovet for økt språkkompetanse. Men det er viktig at vi ikke lar denne prekære etterspørselen komme i skyggen av debatten om fremmedspråkenes form og innhold i norsk skole. Myndighetenes insentiver for å styrke fremmedspråkkompetansen blant befolkningen får liten slagkraft dersom færre elever velgerfremmedspråk i utgangspunktet. Vi må derfor begynne i riktig ende med å styrke inntakets første ledd, nærmere bestemt - å få flere elever til å velge fremmedspråk på ungdomstrinnet.

Privilegier til de få

Vi har mange historier om tidligere elever som har fått høytstående posisjoner ene og alene på grunn av sin språkkompetanse og denne trenden ser ikke ut til å avta med det første. Ser man litt fremover, vil dette udekkede behovet for språkkompetanse kunne gi et fåtall språkkyndige privilegier på arbeidsmarkedet som andre vil være foruten.

Som kjent åpner språk dører, men for dem som har valgt bort fremmedspråk i skolen, vil dørene være lukket. Nå skal det sies at det aldri er for sent å lære et nytt språk, men mye forskning viser at desto eldre du er, jo vanskeligere blir språkinnlæringen.

Vi håper at flere får øynene opp for hvilken essensiell ressurs fremmedspråkkompetanse er i dagens samfunn og etter alle solemerker fremdeles vil være i fremtiden. Selv de mest skoletrette vil kunne oppdage nye evner i seg selv og få økt generell lærelyst gjennom språkdidaktikken.

Et viktig steg i så måte er at vi fremsnakker fremmedspråkenes rolle og betydning snarere enn å fraråde ungdom fremmedspråk i skolen. På denne måten unngår vi at språkkompetanse blir en avgjørende ressurs som splitter elevmassens fremtidsmuligheter og skaper forskjeller blant folk, men heller forblir et felles gode som allmennkunnskap i en godt kompetent befolkning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags