Gå til sidens hovedinnhold

– De har et helt unikt kjærlighetsforhold

Artikkelen er over 7 år gammel

– Når du er nær ved å miste den du er nærmest, er det godt å ha verdier i bunnen som gjør at kjærligheten bare vokser.

Mona Enerly (36) er en fighter. Med sin ståpåvilje og pågangsmot har hun vært den viktigste støttespilleren for ektemannen Dagfinn (40).

- Vi har alltid hatt et bra forhold, hvor vi har vært flinke og ærlige mot hverandre. Vi har pratet om alt. Det har forsterket seg etter ulykken, sier Mona Enerly.

Les også: – Når et mål er nådd, gleder jeg meg over det. Så jager jeg videre

Den gode samtale

I januar er Mona og Dagfinn bokaktuelle. Siden nyttår har de jobbet tett med forfatter Jens Olav Simensen om det som skal bli oppfølgeren til «Så fort kan livet snu». Boken som ble solgt i 45.000 eksemplarer.

– De har et helt unikt kjærlighetsforhold, fastslår Simensen som to ganger i uken de siste ni månedene har møtt ekteparet rundt kjøkkenboret på Larkollen.

– Vi har hatt mange gode samtaler. Denne boken skal handle om livet fra den forrige boken og frem til i dag. En større del av denne boken handler om Mona. Det er en styrke for boken fordi hun representerer noe unikt som mange er opptatt av, mener Simensen.

 

I et vakuum

Ulykken for snart åtte år siden på Kristiansand Stadion er kjent. Dagfinn Enerly ble liggende urørlig etter at en medspiller landet over ham.

Det var ingen vanlig fotballskade. Dagfinn ble lam fra nakken og ned.

– Jeg hadde en dårlig magefølelse før han skulle reise, sier Mona som så kampen på tv hjemme i stua sammen med tvillingene som hadde fylt to år dagen i forveien.

I tiden etter ulykken hevder hun at det var som å havne i et vakuum.

– Jeg grep fast i det at Dagfinn var i live, sier Mona.

– Og det var jeg jo, sier Dagfinn på sin sedvanlige skøyeraktige måte.

Les også: Carew: – Dagfinn er verdens mest positive

Gjør fremgang

Det har nå snart gått åtte år siden livet ble snudd på hodet for dem.

Dagfinn trener flittig og er innforstått med at han må ta tiden til hjelp.

– Det er kanskje millimeterfremgang for andre, men stor fremgang for meg. Den store drømmen er å komme seg opp og gå. Å følge jentene opp kirkegulvet – gående. Det skal jeg, sier Dagfinn offensivt.

Døtrene Mia og Amanda er nå to aktive individer på snart ti år.

Et sterkt forhold

Mona og Dagfinn sender kjærlige blikk til hverandre under samtalen.

Mange har latt seg røre over deres sterke forhold. I 2007 ble Mona kåret til «årets mamma» av bladet Henne.

Året etter ble Dagfinn kåret til «årets forbilde» under Idrettsgallaen, hvor han dediserte prisen til sin kone.

– Vi har alltid pratet om alt, etter ulykken gjelder det mer enn noen gang, sier Mona.

Ble sykepleier

Dagfinn var pådriver for at hun ikke bare skulle være hjemmeværende med ham. Mona gikk først tilbake til jobben hos Spenst i Moss. Deretter tok hun fatt på en sykepleierutdannelse i Fredrikstad.

– Dagfinn bakket meg hele tiden opp, og ga uttrykk for at jeg skulle gjøre noe jeg hadde lyst til, sier Mona.

– At hun valgte å bli sykepleier var samtidig en trygghet, sier han.

Mona fikk jobb ved medisinsk kirurgisk avdeling i Moss. Der stortrivdes hun. Men da det ble rokeringer på jobben, fant hun en gyllen mulighet til å gjennomføre sin store drøm. Å starte opp en egen praksis i kjelleren på huset i Larkollen.

Åpnet egen praksis

Den 13. desember i fjor – fire dager at Dagfinn fylte 40 år, åpnet hun balanse og energisenteret «Hjerter 8» (Dagfinn hadde spillertrøye åtte).

- Det er spennende å kunne hjelpe andre mennesker, slår hun fast og forteller at hun bruker et strømapparat som behandler smerterelaterte plager.

– Tilbakemeldingene jeg får på behandlingene er positive og det er liten tvil om at jungeltelegrafen har gått den siste tiden, sier Mona og bryr seg lite om at det der ute finnes en viss skepsis til alternativ behandling. Dagfinn nikker samtykkende på hodet.

– Det vil alltid finnes skeptikere. De vil alltid være der. Men Mona tvinger ingen til å komme til seg. Hun vil bare hjelpe, og det er liten tvil om at det gir resultater. Det har jeg fått erfare, sier Dagfinn som har benyttet seg av konas behandling i flere år.

Varme hender

Ved en tilfeldighet oppdaget Mona at hun også har varme hender, da hun holdt på magen til sin datter Mia.

– Senere fikk jeg bekreftet det da jeg holdt en venninne på ryggen. Da jeg tok bort hånden etter ti minutter hadde hun et avtrykk, forteller Mona og viser frem et mobilbilde som bekrefter historien. Hun synes ikke det var en nifs opplevelse – mer rart.

– Men jeg har ikke noe vanskelighet med å forholde meg til det. For det er mye som skjer i livet vi ikke kan forklare.

Kommentarer til denne saken