Nils-Arne Eggen: - Roar var min store mentor

DØD: FFK-stjernen Roar Johansen får bare lovord etter sin død. Foto: Boe Johannes Hermansen

DØD: FFK-stjernen Roar Johansen får bare lovord etter sin død. Foto: Boe Johannes Hermansen

Artikkelen er over 2 år gammel

- Roar Johansen var min mentor da jeg kom med på landslaget. En fantastisk person, og det er med stor sorg jeg nå får vite at han har gått bort, sier Nils-Arne Eggen (74) .

DEL

Norges mestvinnende fotballtrener deler sorgen med hele fotball-Norge. De minnes Roar "Pontus" Johansen" som en av de alle største spillerne gjennom tidene.

- Jeg har bare gode minner fra min tid med Roar. Han var en flott personlighet og ikke minst en veldig god fotballspiller, sier Eggen.

- Det er med stor ærbødighet jeg har fått vite at Roar nå har forlatt oss. For de som fulgte FFK og landslaget på 60-tallet var han en spiller av den aller beste klassen, sier Eggen.

- Da Knut Torbjørn (sønnen) oivertok som FFK-trener var Roar svært sentral. Han var en viktig brikke i gjenoppbygningen av klubben, lekker Nils-Arne Eggen til.

En fantastisk spiller

En fantastisk spiller. Ikke bare for FFK, men også for landslaget gjennom 54 kamper på rad, sier Arne Scheie (71) Scheie medgir at det var vondt å motta budskapet over at en FFK-legende er død. Roar «Pontus» Johansen sovnet stille inn 80 år gammel.

En bauta

- Roar var en bauta i norsk fotball. Han var selvskreven på landslaget, sier NRK-veteranen.

«Pontus» Johansen spilte 189 eliteseriekamper for FFK og 61  landskamper. Det er landskamprekord for en spiller fra Fredrikstad. Og norgesrekord i antall landskamper på rad.

- Det sier alt om hvor viktig han var på landslaget. Roar var en spiller alle ble glad i. Ikke minst takket være hans arbeidskraft på banen, sier Scheie videre.

Hadde hjertesvikt

8. juli i år fylte Roar Johansen 80 år. Da la han ikke skjul på at helsa ikke var god
- Jeg har stor hjertesvikt etter et hjerteinfarkt i mars i fjor. Frem til da var helsa på topp og jeg hadde ikke brukt noen medisiner. Det har vært utallige besøk hos lege og på sykehus det siste året. Men jeg har hele tiden blitt svært godt ivaretatt av fastlege og helsepersonell, uttalte han til Fredriksstad Blad.

OVERRASKET: Davy Wathne er overrasket over at FFK har snublet denne sesongen.

OVERRASKET: Davy Wathne er overrasket over at FFK har snublet denne sesongen.

- Roar var en flott fyr, og han sjarmerte alle med sin lyse lugg, sier TV2s Davy Wathne. (65)

- Han eide venstrehalfen på landslaget og det sier det meste at han fikk 61 matcher på rad. Jeg traff ham i mange sammenhenger. Sist gang i forbindelse med en landskamp på Kypros. En gjennomført fin fyr, sier Wathne til f-b.no

Godfoten

Den avdøde FFK-stjernen startet med løkkefotball i Holmen-området, da han var en neve stor. Hans far Eilert spilte også fotball og hadde fått klengenavnet «Pontus», som var det egentlige navnet til Roars bestefar. Klengenavnet ble ført videre til Roar. Det var FFK som fikk glede av godfoten. Allerede i 1953 spilte han juniorlandskamp og to år senere spilte han på ungdomslandslaget. I 1956 ble han reserve på A-landslaget, før han ble fast spiller. Etter et avbrekk sommeren og høsten 1959 – på grunn av benbrudd – spilte han  54 A-kamper på rad.

Veldig respektert

- Roar var en solid kar på alle måter. Han var sterk og høyst respektert av alle, sier hans tidligere lagkamerat Jan Hermansen 77).
 i europacupkamper ble det også på "Pontus». I sesongene 1954/55 og 58/59 var han med FFK som seriefinalist og i 1956/57, 59/60 og 60/61 var han med laget helt til topps, som seriemester.
«Pontus» kan også se tilbake på flere cupeventyr: FFK ble norgesmester i 1957, 1961 og 1966, og finalist i 1963. Til sammen spilte han 189 eliteseriekamper for FFK, frem til han ga seg ved utgangen av sesongen i 1967, 32 år gammeln la opp.

- Roar overtok som kaptein for Arne Pedersen i 1967. Viljestyrke er det ordet som beskriver ham best, sier Jan Hermansen (77).

Roar Johansen gjorde seg også bemerket som trener og tok sin utdannelse tidlig. Han trente FFks A-lag, i tillegg til Gressvik, Askim, Tistedal, Lisleby og Hammerfest,

- Roar var en kriger på banen , sier lagkameraten Per "Snæbbus" Kristoffersen (78).

- Roar var en slik spiller alle ønsket å ha på sitt lag. Han ofret seg alltid, sier "Snæbbus" videre.

Begynte som visergutt

Roar Johansen begynte sin yrkesaktive karriere  som visergutt hos Næsgaards Trykkeri. Deretter gikk veien til laboratoriet ved NTP, hvor han arbeidet i 28 år. I voksen alder ble han yrkesfisker, hvor han tilbragte mange sesonger i Nord-Norge. Han hadde sin egen båt som het "Pontus". Han har også vært formann i FFK og ble tildelt æresmedlemskap.

– Det var et fint sted. Bedriften var også snill mot meg og jeg fikk den friheten jeg trengte til kampene, uttalte Johansen da han fylte 80 år i sommer til Fredriksstad Blad.

- Det er liten tvil om at en FFK-legende har forlatt oss. Roar var en fantastisk person, sier Jan Hermansen.

- Det er trist at han har gått bort. Han var et lokomotiv av en spiller, hvor han var dyktig mellom hver 16-meter, skryter Davy Wathe.

- Roar Johansen er en spiller for historiebøkene, sier Arne Scheie.

Roar Johansen bisettes førstkommende fredag i Kråkerøy Kirke.

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din idrettsklubb/forening osv., både på nett og i papir

Artikkeltags