Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi, Lisa Heggnes (16) og Dina Porianou (15) fra Children’s International School i Fredrikstad, har et årsprosjekt hvor vi har undersøkt klimaeffektene av kjøttindustrien. Et av hovedpoengene med dette skoleprosjektet er å finne en alternativ løsning til et problem i samfunnet.
1933 var starten på en mørk periode som utviklet seg til andre verdenskrig, og som senere påvirket millioner av mennesker. Skrekkhistoriene om konsentrasjonsleirer og hva som skjedde i dem er skrevet ned i historien, for å minne oss om terroren som skjedde den gang.
Heldigvis er det ikke mange mennesker i dag som har lidd samme skjebne som de under Holocaust, men likevel lider dyr en slik skjebne i kjøttproduksjonen.
I stedet for å tvinge folk til å forandre kostholdet, prøver vi å motivere til en frivillig forandring.
Det er lenge kjent at dyr blir mishandlet i kjøttindustrien. De lever tett, og mange får ikke være ute på beite eller i skog og mark så mye som de har behov for. Noen får aldri være ute i det hele tatt. Verre ting skjer også, som for eksempel at dyr som er syke, blir satt til side for å dø uten tilgang til mat. Fordi det blir for «dyrt» å skyte dem eller avlive dem, blir de brutalt mishandlet. Små grisunger blir avlivet ved å bli kastet inn i en vegg og blør i hjel, mens man hører hylene til alle grisene rundt. Akkurat som mennesker, gråter dyrene også.
I tillegg til «terroren» som skjer i kjøttindustrien, skjer det også andre ting. Kjøttproduksjon har et enormt høyt klimautslipp. Kjøttindustrien er faktisk ansvarlig for 18 prosent av drivhusgasser som blir sluppet fri i atmosfæren. (Vergunst & Savulescu, 2017) Kjøttindustrien opptar også store områder for beite, som vi kunne brukt til dyrket mark med tanke på den hurtige veksten av befolkningen i verden. Til produksjonen av ett kg storfekjøtt brukes rundt 15.000 liter vann og 25 kg korn. Produksjon av korn metter flere mennesker og med forbruk av mindre energi. (Vergunst & Savulescu, 2017)
I land med høy lønn spiser en person gjennomsnittlig 200–250 g kjøtt per dag. Dette er mye mer enn de 80–90 grammene som er anbefalt av United Nations (Vergunst & Savulescu, 2017) Flere studier viser at for høyt inntak av kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt og muligens rødt kjøtt, kan øke risikoen for kreft, skader på innsider av tarmen, skader på arvemateriale (DNA), hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og diabetes. (Kreftforeningen, i.d.) Dette betyr ikke nødvendigvis at du burde slutte å spise kjøtt. Å være vegetarianer og veganer har også bieffekter. Et mer variert kosthold som består mindre av kjøtt, er bra både for helsen og for klimaet.
Det siste vi ønsker å formidle om kjøttproduksjonen er at det også bidrar til global fattigdom. Jorden har en begrenset mengde ressurser, og som det ser ut i dag, er det ikke nok til å mette alle. De ressursene vi har, går til dem som er villig til å betale mest, så prisene øker. Jo flere munner det er å mette, jo mer øker prisene, og de fattige har ikke nok til å betale for det de trenger.
Alternativ til kjøttindustrien:
Etter å ha samlet statistikk og jobbet med dette prosjektet i flere måneder, har vi kommet med konklusjonen at et redusert inntak av kjøtt i kostholdet er et viktig bidrag. I stedet for å tvinge folk til å forandre kostholdet, prøver vi å motivere til en frivillig forandring. Vi har prøvd flere metoder, for eksempel å holde en presentasjon for ungdomsskoleelevene, laget en nettside, hengt opp plakater, invitert til vegetariansk aften med forskjellige vegetarianske matvarer, og informert venner, skolekamerater og familie om hva vi driver med.
Hvis kjøttinntaket blir redusert, blir det mindre transport som igjen senker drivhusgasser gjennom mindre utslipp ut til atmosfæren, forhåpentligvis bedre helse på grunn av et mer variert og sunt kosthold, og mindre forskjeller blant folk. Når presset på kjøttproduksjonen minker, vil leveforholdene til dyrene forhåpentligvis også bli forbedret.