La snus under forhuden

TEgning: Balder Andersen

TEgning: Balder Andersen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerHusker du den svenske skiløperen Thomas Wassberg? Bamsen, som ikke hadde den mest elegante stilen, men som krummet nakken og staket så snøen sprutet. Det var nesten et nifst syn. «Den siste viking», sa den norske treneren Oddmund Jensen.

Teoriene om hvorfor denne Wassberg gikk så fort på ski var mange tidlig på 80-tallet. I boken «Femmila – skisportens manndomsprøve» blir vi servert en noe spesiell teori.

På en fest i Nord-Østerdalen pratet en guttegjeng om Wassberg – og de hadde hørt at han brukte snus. Kunne snusen være den hemmelige «medisinen» som ga ham en så voldsom kraft i skisporet?

Etter en lang diskusjon kom ryktet om at den svenske skiløperen puttet snusen under forhuden før han skulle gå femmilen på ski. At han fikk mer energi av å kjenne prisen med snus på et av kroppens meste sensitive områder. En teori som hørtes helt ellevill ut. Men, som det står i boken, unge menn tror på mye rart når de drikker øl.

Så neste morgen fikk en av disse karene for seg at teorien måtte prøves ut. Vedkommende spente på seg skia, dro ned buksa og puttet en pris snus nedentil. Han skjøt av gårde i skisporene og gikk så det sprutet, men kom ikke mange meterne før han ble innhentet av smertene. Dermed rev han buksa av seg i en fart, og kjørte «redskapen» ned i nysnøen hvor han fikk rensket bort snusen. Det skal, ifølge ryktene, ha svidd noe helt forferdelig.

Så ryktene om Wassbergs hemmelige snusvåpen viste seg å ikke holde stikk. Senere har det imidlertid vist seg at Wassberg ikke snuste på vanlig måte engang …

Hvorfor denne historien kommer opp nå. Jo, for nå er snus mer populært enn noen gang. Spesielt blant unge. Ikke nødvendigvis for at ungdommen har et brennende ønske om å gå raskere på ski, men fordi stadig flere velger snus fremfor sigaretter.

En studie av norske 16-åringer, som ble offentliggjort i fjor sommer, viser en dramatisk nedgang i antallet dagligrøkere. Mens 25 prosent av 16-åringene røkte i 2002, var tallet i 2010 nede i kun sju prosent. Antallet snusere i samme aldersgruppe hadde økt fra fire prosent til 12 prosent.

Til tross for at de lærde strides, så viser de aller fleste rapporter at snus er mindre helsefarlig enn røk.
– Snus er mye mindre skadelig enn sigaretter. Snus har anslagsvis kun ti prosent av den skaderisikoen som røking innebærer. Det ville selvsagt være fint om ungdommer ikke begynte å snuse heller, men fra et folkehelseperspektiv er dette gode nyheter og et hav av forskjell fra situasjonen for ti år siden. Det er all grunn til å feire, uttalte sosiologiprofessor Willy Pedersen til VG i fjor sommer. Ikke i noe annet land har reduksjonen i røking blant ungdom gått så raskt som i Norge.

Nå kan det imidlertid hende at professor Pedersen setter «jubelen» i halsen. På mandag kunngjorde nemlig helseminister Bent Høie at regjeringen vil gå inn for at snusboksen skal bli mørkegrønn og at alle logoer skal bort.
I tillegg har det kommet frem at helsemyndighetene nå vurderer om de skal forby all snus med smak. Et forslag som får mange til å nikke anerkjennende, mens andre rister oppgitt på hodet. Først og fremst fordi man igjen frykter at et eventuelt forbud vil føre til at ungdommene igjen vil trekkes mot sigarettene.

– Snus vil miste et konkurransefortrinn i forhold til sigarettene og i verste fall bidra til at røkere og ungdom disponert for røking velger det farligste nikotinalternativet. Dette må veies opp mot den positive effekten som tiltaket vil ha ved å redusere etterspørselen etter snus blant de ungdommene som ikke er disponert for røking, uttalte Sirus-forsker Karl Erik Lund nylig til VG.

Hva jeg mener? Siden det ikke er noen tvil om at snus er langt mindre skadelig enn røking, mener jeg at et forbud er beklagelig – og feilvalgt strategi. Forbud kan fort virke mot sin hensikt, og gjøre snusen mer attraktiv. Det vil også kunne føre til økt grensehandel for oss som bor langs grensen, og det kan føre til mer salg av smuglervarer. Fortsett heller satsingen på gode anti-snus-kampanjer, og øk det forebyggende arbeidet. Både når det gjelder bruk av snus, narkotika og alkohol. Økt kunnskap gir klokere valg. Men voksne mennesker bør fortsatt kunne få lov til å kjøpe seg snus – på lik linje med tobakk og alkohol. Eller søtsaker og fet mat for den sakens skyld.

Til ungdommer som tror at snus er ufarlig er det viktig å minne om at det er påvist uønskede effekter både på kort og lang sikt som følge av snusing. På kort sikt kan snus gi forhøyet hjerterytme og blodtrykk. På lang sikt har snus blitt forbundet med hjerteinfarkt og slag, samt økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Snus kan forårsake lokal skade på munnslimhinne, tannkjøtt og tenner. Ved graviditet har snus blitt forbundet med svangerskapsforgiftning og lav fødselsvekt.

Men om det er farlig å legge inn en pris under forhuden vet jeg ikke. Det anbefales imidlertid ikke å prøve.

Siden det ikke er noen tvil om at snus er langt mindre skadelig enn røking, mener jeg at et forbud er beklagelig – og feilvalgt strategi.

Artikkeltags