Vi har fått innprentet godt i oss siden 12. mars i fjor at det viktigste er å holde avstand og å ha begrenset mobilitet. Ikke noen rakettvitenskap det heller, vil nå jeg si. Det har vel også vært et lettere tema for oss som nærmer oss pensjonalder, enn for den yngre del av befolkningen som er i sin mest livsbejaende periode av livet.

Forholder man seg til disse enkle anbefalingene, så kan man like gjerne glemme alt av byråkratveldets zoneprat og bokstavlapskaus.

Jeg har i denne sammenheng en liten innrømmelse å komme med: Jeg aner ikke noe om hva jeg kan og ikke kan gjøre nasjonalt eller kommunalt. Dette til tross for at jeg har det som mitt yrke å følge med på regler. Jeg gjør det som er basic; Holder avstand og holder meg i ro.

Så til min lille opplevelse: For første gang i denne pandemien måtte jeg besøke polet forleden dag, når jeg til min skrekk oppdaget at de tomme flaskene var flere enn de fulle. Hvorfor i all verden påbyr myndighetene ikke at vinmonopol og kjøpesentre etc. kan/skal ha åpent 24/7? Påby døgnåpne restauranter, kinoer og andre etablissementer der folk ferdes.

Fordelen er åpenbar; Befolkningen sprides ut over hele døgnet. Jeg nevner ikke noe om sysselsettingspolitikken, men ser at det kan ha positive effekter der. Gamlingene på tidlig ettermiddag. Familene før leggetid. Ungdommene frem til 24 og natteravnene resten av natten. De litt mer sære kan få holde på utover formiddagen.

Lørdag møttes innpå 100 mennesker i en trang foaje på Torvbyen der køen var linet opp som i sikkerhetskontrollen på en flyplass. Er egentlig alle regler og anbefalinger like gjennomtenkte? Vil koronaen slå til, så er en vinmonopolkø det beste stedet på samme måte som om en terrorist sannsynligvis vil slå til i sikkerhetskontrollen på en flyplass før ombordstigning og ikke etter.

Dommen får vi i fremtiden, men jeg tenker mitt.