Gå til sidens hovedinnhold

Smittesporing – takk til deg som blir med på detektivjobben

«Smittesporing kan kanskje gi assosiasjoner til detektivarbeid liknende rene påskekrimmen, men jeg ønsker å understreke hvor avhengig smittesporingen er av det gode samarbeidet med både smittede og nærkontakter.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Året 2020 førte med seg en helt ny hverdag, en unntakstilstand som kom for å bli. Heldigvis blir den ikke for alltid, men lenger enn de fleste av oss hadde forestilt oss. Med godt over ett år med unntakstilstand, har vi har alle kjent pandemiens virkninger. Stengte butikker, reiseplaner som går i vasken i inn- og utland, og stengte grenser. Den sosiale kretsen blir innskrenket, og ensom alenetid som blir mer og mer påtrengende.

Selv er jeg så heldig at jeg har en jobb å gå til hver dag. Jeg treffer gode kollegaer og gjør en jobb som jeg føler er av betydning for samfunnet. Koronapandemien er faktisk grunnen til at jeg har jobben jeg har – jeg jobber som smittesporer.

Ved kommunens koronasenter består arbeidshverdagen av å rådgi mennesker som ringer inn med små og store symptomer, sette opp til testing, kle seg fra topp til tå i smittevernutstyr og få tatt den O store koronatesten. En test som er gjort på ikke mer enn et minutt, med noe så enkelt som en bomullspinne, som i arbeidet videre er av så stor betydning. Blant mange hundre ukentlige tester, klarer laboratoriet gjennom avanserte metoder å finne de prøvene som blinker rødt (billedlig sett selvsagt). Og her har den berømte «TISK»-metoden startet. Testing, isolering, smittesporing og karantene.

I TISK-arbeidet er det først og fremst hele byens innbyggere som gjør den store innsatsen. Jeg ønsker derfor å takke deg som ringer inn. Du sier kanskje «Du, jeg våknet i dag med vondt i halsen, jeg. Det er sikkert ingenting, bare en forkjølelse, men jeg vil jo helst være på den sikre siden». For nettopp der er så innmari mye av jobben gjort. Jeg vet at det strider mot både arbeidsmoral og friskus-konsepter, å holde seg hjemme og oppsøke helsehjelp ved noe så enkelt som en liten forkjølelse. Men for hvert enkelt menneske som tar symptomer på alvor, som da holder seg hjemme og bestiller en test, så kan man faktisk ha spart arbeidsplass, venner og familie for et potensielt koronautbrudd.

Les også

Færre og færre tester seg: – Det kan være en risiko at man smitter andre

Når testing og karantene er iverksatt og det tikker inn en ny positiv prøve til koronasenteret, da starter mine kollegaer og jeg sporingen. Formålet er å stoppe spredningen av viruset og passe på at de som eventuelt allerede er berørt, ikke «berører» sine kontakter igjen. Den gode jobben startet allerede med en person som har valgt å ta en test og gå i karantene. Jobben for en smittesporer videre er grovt sett todelt.

Kanskje startet det for denne personen som symptomer ut av det blå, og da gjelder det å spore opp smittekilden. I disse tilfellene vil jeg igjen takke alle som blir med på dette viktige detektivarbeidet, som leter bakover i kalenderen sin, titter over meldinger og korthistorikk, slik at vi som sporer får muligheten til å knytte én av disse hendelsene til et annet punkt på smittekartet.

Den andre delen av jobben vår er å kartlegge alle som kan være eksponert, for på denne måten å hindre at smitten sprer seg videre. Med smittekilde i boks og god oversikt over venner, kollegaer, familie og bekjente som har vært treffpunkter i smittsom periode, kan vi sammen skrenke inn spredningen.

For en smittesporers drøm er jo den ovennevnte prosessen – en smittet som har god oversikt og nettverk og nærkontakter og som følger karantene- og testprosedyrer.

Et mindre drømmeaktig scenario kan forløpe seg omtrent slik: Koronasmittede Kåre våknet en dag med litt vondt i hals og hodet, men tok et par smertestillende og tenkte «det går vel over» og så dro han på jobb. Når sant skal sies, hadde han ikke følt seg helt topp i helga heller, men lot det passere som harmløs pjuskhet. I lunsjen (hvor de er flinke til å holde meter’n, men deler både kaffekanne, kjøleskap og kanskje et kakefat?) har heldigvis Kåre en oppmerksom kollega som gjennom hele dagen har hørt litt host og snufs, og foreslår at Kåre pakker sammen for dagen og får bestilt segen test. Testen tas, og en dag eller to etter kommer beskjeden: «Kåre, du har testet positivt for korona».

Les også

Ramona (24) testet negativt seks ganger, men så ble hun skikkelig syk: – Jeg våknet med stråling i hodet

Når Kåre snakker med smittesporingsteamet er det ikke bare, bare å ha oversikt over de siste ti dagene, men med god hjelp får man sporet både ved hjelp av meldinger, korthistorikk og en oppmerksom kone som er god på å holde oversikt. Kanskje er det et bilverksted, en frisør eller en butikk som har vært det uheldige kontaktpunktet, eventuelt en i omgangskretsen som faktisk hele den foregående uka hadde vært litt pjusk uten å tenke så mye over det.

Så starter jobben med å finne ut hvem som kan ha vært i kontakt med Kåre i hans smittevindu. Han har jo bare vært sammen med sine, men når det innebærer en søster og hennes familie i nabobyen, en kompis som han treffer hver søndag, et hobbyfrisbeelag, 15 kollegaer og selvfølgelig hans egen husstand på fem + eldstesønnen som er innom på en liten studieferie, blir nettverket ganske stort.

I dette tenkte tilfellet, er det omtrent 25 personer og deres husstander som berøres av karantene og testing. I tillegg spisser vi smittesporere ørene litt ekstra når Kåre forteller at han har tre barn som alle har vært på skolen i dag, for det kan fort bli til flere titalls elever og lærere som må i karantene og settes opp til testing.

Og jeg vet jo det at Kåre har levd og handlet i god tro i denne perioden. Regler og anbefalinger oppdateres til stadighet, og med et langt år inn i pandemien kan det kjennes ekstra vanskelig å være veldig måteholden i sine kontakter. Men heldigvis er karer som Kåre og hans nærkontakter gode samarbeidspartnere og tar flittig imot anbefalinger og instrukser. For selv om det kanskje blir mange mennesker involvert i et slikt tilfelle, vil i hvert fall TISK-prosedyren kunne hindre et større utbrudd.

En stor del av poenget jeg ønsker å formidle her, er viktigheten av samarbeid mellom innbyggerne og Koronasenteret, og at dette forholdet i stor grad er tillitsbasert. Det finnes også scenarioer hvor en smittet ikke blir med på samarbeidet. Kanskje synes vedkommende at pandemien er opphausset og ikke ser poenget med isolering og kartlegging, eller kanskje det er nærkontaktene til en smittet som er motstandere av tiltakene de blir pålagt.

Når man jobber så tett på pandemien, kjennes det helt uvirkelig at noen nekter for omfang og alvorlighetsgrad av situasjonen verden står i nå, for vi er jo selv vitner til konsekvensene hver dag. Det er urovekkende når vi kommer i kontakt med smittede som nekter å overholde isolasjonsplikt eller nærkontakter som nekter å oppgi informasjon og som ikke forholder seg til karantene og testing.

I slike tilfeller mister vi tryggheten TISK-prosedyren gir, og mulighetene for å kunne kontrollere et utbrudd blir med ett veldig utfordrende. Heldigvis er dette et scenario vi ikke møter så ofte – men det forekommer. Tillit og samarbeid er bærebjelken i smittesporingsarbeidet, og får vi ikke til det, blir plutselig smittesituasjonen veldig sårbar.

Smittesporer kan kanskje gi assosiasjoner til detektivarbeid lignende rene påskekrimmen, men jeg ønsker å understreke hvor avhengig smittesporingen er av det gode samarbeidet med både smittede og nærkontakter.

Takk til deg som tar symptomer på alvor, som tester deg tidlig og som holder karantenen mens du er syk. Takk til deg som blir med på detektivjobben, som lager lister over steder og personer, og gjør smittesporingen enkel, effektiv og målrettet. Jeg er takknemlig for å kunne bidra i arbeidet mot pandemien og hadde aldri klart det uten deg.

Les også

Slik påviste de den nye mutanten i Norge: – Det er kolossalt heftig

Kommentarer til denne saken