Gå til sidens hovedinnhold

Skrinlegg planene om avlastning på Furutun

«Når kommunedirektøren argumenterer for institusjonen, så fremstår det som et gufs fra fortiden da en ikke tenkte over skadevirkningene av segregering og stigmatisering.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alle vil barnets beste, men dette er slett ikke opplagt når det gjelder barn med funksjonsnedsettelser. Sakspapirene om etablering av et stort avlastningstilbud på Furutun viser verken til barns rettigheter eller samfunnets plikter overfor barn. Norge forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen i 1990 og inkorporerte konvensjonen i menneskerettighetsloven i 2003.

Konvensjonen vektlegger at barn skal vokse opp i en familie eller familielignende miljø. Permanent eller midlertidig institusjonsomsorg, skal kun være siste utvei og da til barnets beste. Institusjonene skal være små og sikre barnets grunnleggende rettigheter. Dette kan en lese seg til fra konvensjonens fortale, artiklene 20 og 23 samt barnekomiteens General Comments nr. 9, pkt. 47. Kommunaldirektørens innstilling om Furutun verken nevner eller forholder seg til konvensjonen.

Det statlige barnevernet forsøker å forholde seg til barns rettigheter. Når de statlige barnevernsinstitusjonene oftest har mellom fire og åtte barn, men aldri flere enn ti barn, så kommer det av konvensjonen. Blir institusjonene store, så blir det lite hjemlig, ustabilt, både med et hav av tjenesteytere og en evig utskifting av barn. Det blir krevende å etablere gode og trygge relasjoner til tjenesteyterne og gode vennskap mellom barn.

Når det gjelder barn med funksjonsnedsettelser, er det spesielt viktig med små enheter med karakter av ordinære hjem som ligger i barnevennlige miljø og inngår som en naturlig del av den ordinære bebyggelsen. Barn med utviklingshemning får i liten grad ta del i og lære seg de normer og holdninger som utvikles blant barn og ungdom flest. Dette forholdet blir ikke bedre av å samle barn med funksjonsnedsettelser i den gamle habiliteringsinstitusjonen Furutun. Det vil hindre normalisering og bidra til å forsterke stigmatiseringen.

Når kommunedirektøren argumenterer for institusjonen, så fremstår det som et gufs fra fortiden da en ikke tenkte over skadevirkningene av segregering og stigmatisering.

De fleste bystyrerepresentantene har eller har hatt barn. Få ville trolig ønsket barna inn i en slik institusjonsomsorg, sammen med mange andre barn med funksjonsnedsettelser. Tiltak som ikke ville vært ønsket for egne barn, skal en være varsom med å anbefale for andre.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.