Gå til sidens hovedinnhold

Skredulykke og nedbørsrekorder bør være en tankevekker

«Midt oppi klimakrisen med blant annet økende regnmengder vil leren bli bløtere og vaske ut saltene i de marine avsetningene, og det er det som skaper kvikklere.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I etterkant av den tragiske skredulykken i Gjerdrum gjør man seg noen refleksjoner om de lermassene vi har langs begge sider av nedre Glomma, og ikke minst langs jordene på begge sider av Seutelva, og vi husker jo forsinkelsene ved ferdigstilling av den nye Seutbrua, hvor de fikk problemer med fundamentet på grunn av leren og langt ned til fast fjell. Det forsinket jo arbeidet betydelig.

Og vi husker Bane Nors planer om dobbeltspor mellom Fredrikstad og Sarpsborg, hvor blant annet lere/kvikklere på Rolvsøy ville medføre betydelige merkostnader hvor denne delen har svært dårlige grunnforhold. Undersøkelser har vist at forholdene stedvis er enda verre enn det som har vært kjent. Enkelte steder ble det boret 130 meter uten å finne fjell.

Jeg syns det er litt urovekkende at man har godkjent oppføring en gigantisk høyblokk, Seut brygge, helt nede ved Seutelvens utløp, som skal være en slags imponerende inngangsport til Fredrikstad. Det er slått ned stag på utsiden av boligblokkene, og støpt et fundament, men hva slags garantier har man for fremtiden?

Midt oppi klimakrisen med blant annet økende regnmengder vil leren bli bløtere og vaske ut saltene i de marine avsetningene, og det er det som skaper kvikklere. Hva vet vi om lere? Lere-mineraler er de minste stenpartikler vi finner i naturen og er en egen vitenskap innen geologien. Kornstørrelse (< 0.002 mm) og kjemisk sammensetning varierer og gir leren forskjellige egenskaper. Består av silisium- og aluminiumoksider, hydroksider og vann.

Les også

Historiske kvikklere-skred – spektakulære og skremmende på samme tid

Det var jo nettopp leren som skapte teglverksindustrien flere steder langs Glomma og Nygård & Zakariassen har jo skrevet (1978) historien om «Glimt fra teglverksindustrien ved Glommas munning», hvor blant andre den internasjonalt kjente professor Ivan Th. Rosenqvist ved Geologisk Institutt, UiO, skrev i boken en utredning om lerer og kvikklerer og hvordan de oppfører seg. Her omtales også alvorlige skredulykker, blant annet Gretnes-raset i Nordre Borge 1926.

Skredulykken på Gjerdrum bør være en tankevekker for lokale politikere i sine langsiktige planlegginger, og ikke minst med tenke på at vi er i en klimakrise, hvor nedbørsmengdene og flom synes å være økende. Det settes stadige nye nedbørsrekorder.

Derfor skriver vi kvikklere og ikke kvikkleire i FB

Vi ønsker at skriftspråket i Fredriksstad Blad skal ha nærhet til Fredrikstad-dialekten.

Det innebærer blant annet at vi holder oss til monoftonger, for eksempel: Ben, fet, ren, sten, røk, løv og så videre.

Vi skriver også lere, og ikke leire; selv om vi med dette stiller oss utenfor alle språknormer.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.