Sindre Holme (42) har opplevd fortvilelsen på kroppen selv, han hadde et barn som ikke ville gå på skolen.

– Det var en enorm frustrasjon, og det påvirket ikke bare barnet, men hele familien, sier han.

Det kan være flere grunner til at et barn ikke vil gå på skolen. Ofte skjer det etter en ferie, et litt lengre sykefravær eller mobbing på skolen.

– For vår del begynte det med mobbing, noe som gjorde at han etter hvert nektet å gå på skolen. Han mistrivdes, og selv om skolen tok tak i problemet, utviklet det seg til skolevegring. Etter hvert så vi at det ikke var skolemiljøet som var problemet lenger, men angst.

Han forteller at alle blir bekymret for barnet, både lærere og den nærmeste familien.

I en sånn situasjon er det til syvende og sist familien som må løse problemet.

Sindre Holme, Tackl

 

– Men i en sånn situasjon er det til syvende og sist familien som må løse det, og den første, svært viktige og kritiske tiden går med til samtaler, utredninger og utfylling av lange skjemaer for å skape et bilde av situasjonen. Alt i samarbeid med helsevesenet. Går det for lang tid er det en fare at barnet isolerer seg mer og mer, mener han.

Et skolebytte hjalp heller ikke gutten, problemet fortsatte. For Holmes del ble det redusert arbeidstid, han jobbet hjemmefra og noen ganger hadde han med sønnen på jobb.

– I en sånn hverdag blir man vant til å takle uforutsette ting, og finner fort ut at man ikke kan planlegge alt.

Fikk hjelp av Pokémon Go

Ideen til spill-appen kom da far og sønn brukte Pokémon Go i nærmiljøet. (Pokémon er et mobilspill der man skal fange virtuelle monstre med en smarttelefon i den virkelige verden. Red anm.).

– Vi opplevde skolevegringen akkurat på det tidspunktet dette mobilspillet tok av, og min sønn likte å fange Pokémons som mange andre barn. Belønningen er i tillegg fysisk aktivitet. Det fine er at det dempet den sosiale angsten, og fikk ham tilbake på skolen, sier Holme.

– Det var da jeg fikk ideen. Jeg så at her ligger det noe interessant fordi nesten alle barn og unge i Norge har tilgang til smarttelefoner.

Sinde Holme ringte rundt til kjente innen flere fagområder. De var enige i at en spill-app mot skolevegring kunne fungere.

Den kreative lederen byttet ut jobben i New Work med livet som gründer for å hjelpe barn med skolevegring og angst. Firmaet «Tackl» ble etablert, og Holme har fått 1,2 millioner kroner i støtte fra Extrastiftelsen og Rådet for psykisk helse.

 

– Jeg har fått med meg forskere på området, og i prosjektgruppen har jeg også med et designmiljø fra NTNU. De synes dette er et spennende prosjekt å være med på. Vi startet med dette i mars måned, nå legger vi fremdriftsplanen og setter oss mål om hvor vi ønsker å være om to måneder, seks måneder og ett år. Kanskje lanserer vi en enkel versjon av spillet om to år. Alt som er digitalt kan utvikles hele tiden, det blir aldri helt ferdig, forteller han.

Spill kan løse problemer

42-åringen kan fortelle at det forskes mye på spill som løser virkelige problemer. Spill som får barn under to år til å ta medisiner, og litt større barn til å gjøre husarbeid.

– Jeg tror at mange vanskelige ting kan gjøres enklere med spill. For barn kan det være vanskelig å forstå hva angst er, og istedenfor å kun snakke om det, kan vi heller lage et spill som overdøver angsten og gjør oppgavene enklere.

Holme er langt fra ukjent med å lage produkter som skal fenge brukerne.

– Jeg var med på å lage Norges første virtuelle reklamekampanje med VR-briller. Målet var å få flere til å prøvekjøre Mercedes-Benz, og vi lagde da en virtuell prøvekjøring og plasserte den i loungen på Gardermoen hvor mange i målgruppen var innom. Vi skapte en opplevelse, og langt flere prøvekjørte Mercedes etter å ha prøvd den.

Virtuell læring er allerede utbredt i dag, både for å lære matte enklere, og VR-spill har også hjulpet ungdom som dropper ut av skolen.

– Så teknologien hjelper?

– Mange læringsspill har en utrolig effekt, og jeg tror det vil skje en revolusjon innen helse også fremover.

Jeg håper vi er på markedet om to år.

Sindre Holme, Tackl

 

Ikke en psykisk lidelse

I prosjektgruppen til Tackl sitter blant annet førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Krister Fjermestad. Han forsker på angst hos barn, og har tro på spill-appen som et supplement til tilbudet som allerede eksisterer.

 

– Det finnes etablerte behandlinger for barn, foreldre og fagpersoner, men det er svært uklart hvor mye disse brukes i Norge, og hvis vi klarer å lage et spill som involverer alle samtidig er det veldig bra, mener han og legger til at skolevegring er ikke en psykisk lidelse, men et problem.

Han mener et spill mot skolevegring lettere vil kartlegge problemet.

– Vi ser også for oss at sluttproduktet vil gjøre kartleggingen mer lystbetont for barnet.

– Hva utløser skolevegring?

– Det er en av de mest sammensatte problemer vi opplever hos barn og unge. Alle overganger er kritiske hvis man har angst, og når man er ute av de vanlige rutinene. Eller det kan være spesifikke fobier, hjemmeforhold, mobbing, sykdom eller lærevansker. Vi må finne ut av hva som er dynamikken for hvert enkelt barn, sier Fjermestad.

– At et barn ikke går på skolen går selvfølgelig ut over læring, og ting har en tendens til å balle på seg. Jo større avstanden blir, vanskeligere blir det å komme tilbake til skolen. Skolevegring trenger ikke være dramatisk, men det er altså viktig å starte behandlingen tidlig, det kan et spill hjelpe oss med fordi det er attraktivt og kjent for mange barn, avslutter han.

Fakta om skolevegring

Skolevegring er følelsesmessig stress knyttet til å gå på skole, oftest med ulik grad av skolefravær. Ulikt skulking forsøker ikke barn med skolevegring å skjule fraværet, og foreldre jobber hardt for å få barnet tilbake til skolen. Årsakene er sammensatte og kan skyldes faktorer ved barnet (f.eks. angst), familien (f.eks. sykdom) og/eller skolen (f.eks. mobbing). Sentrale behandlingsmål er redusert skolefravær og bedre psykologisk helse. Alvorlig skolevegring rammer omtrent 1 av 100 barn i befolkningen, og 1 av 10 barn med psykiske vansker.

Kilde: Psykolog Krister Fjermestad