I snart to år har vi levd i en sosial unntakstilstand på grunn av ulike nedstengningstiltak. Mye tyder på at spesielt barn og unge har mistet viktige sosiale erfaringer som et resultat av dette, og at særlig de som lever under vanskelige forhold fra før blir hardest rammet. Derfor bør vi iverksette omfattende og kraftfulle tiltak når samfunnet åpner opp igjen og planleggingen av disse bør starte nå. I Østfold finnes en modell som har vist seg å være svært effektiv for å fremme sosial deltakelse for alle barn og ungdom: Skolen som nærmiljøarena.

I flere byer i Østfold-regionen går debatten om hvordan korona-situasjonen har påvirket barne- og ungdomsmiljøene. Politi og ungdomsarbeidere fra Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Moss forteller om et tøffere ungdomsmiljø, med mobbing i sosiale medier, avtalte og voldsomme slåsskamper, og utstøting av snitchere som et nytt sosialt fenomen.

Rapportene fra dem som jobber tett på ungdommen bekymrer oss. Med solid støtte i forskning vet vi at om barn og ungdom mister arenaer for samhandling så svekkes de sosiale båndene mellom dem. Sosiale bånd er sentralt for å bygge tillit, trygghet og samhold mellom mennesker. Sosiale arenaer med voksenpersoner til stede, kan hjelpe til med å legge til rette for gode sosiale situasjoner der barn lærer seg sosiale koder og trener på konfliktløsning. Samvær med voksne rollemodeller gjør at barn og ungdom lærer hva det betyr å være en del av et samfunn og å være et menneske sammen med andre mennesker.

De sosiale arenaene har ligget nede i snart to år. To år oppleves som lang tid for barn og unge. Så hva bør vi gjøre når samfunnet skal åpne igjen? I Østfold er vi så heldige at vi har en modell som tar utgangspunkt i skolen som sosial arena for barn og unge, og som alle har tilgang til uansett bakgrunn. Det er å bruke skolene som en nærmiljøarena for aktiviteter både før og etter skoletid. Men hva er det denne modellen egentlig går ut på?

Alvimhaugen barneskole i Sarpsborg var først ut med å bruke skolen som nærmiljøarena, og har etter hvert lang og god erfaring med modellen. Denne skolen er et sted der barn og andre fra lokalmiljøet kan være store deler av døgnet. Lenge før skoledagen starter kan barn og foreldre komme å få frokost og være sosiale med andre barn og trygge voksenpersoner. Etter skoletid foregår det mange og ulike aktiviteter for både barn og voksne, for eksempel fritidsklubb, kulturkafé, gitarkurs og trening for kvinner.

Skolens lokaler kan brukes til bursdagsfeiringer, og det er utlån av sports- og fritidsutstyr. Det er et viktig prinsipp at det skal være gratis å delta. Nærmiljøarenaen har delvis vært finansiert av ulike tilskuddsordninger, men mye av arbeidet gjøres på dugnad og frivillig innsats fra barn og voksne. Så hva betyr det for barna og lokalmiljøet at Alvimhaugen skole er en nærmiljøarena?

Sammen med to masterstudenter i folkehelsevitenskap ved NMBU, Jenny Flobak og Camilla Castellan, gjennomførte vi et forskningsprosjekt for å forstå hvordan nærmiljøskolen fungerer. Dette er det vi fant: Noe av det viktigste er at aktivitetene som foregår på Alvimhaugen gir nærmest sømløse overganger mellom alt som foregår der. Barna kan noen ganger lure på om de er på skolen eller på «fritids».

De møter de samme voksne, og ofte lærerne, i ulike sammenhenger. Hvis et barn har hatt en lei (eller fin!) opplevelse en kveld, er de voksne som møter barnet morgenen etter orientert om situasjonen og kan følge den opp. På Alvimhaugen fungerer også bygget, uteområdene, aktivitetene og måten man har organisert seg på i et bemerkelsesverdig godt samspill. Alle føler høy grad av eierskap fordi de har skapt dette sammen, og er stolte av nærmiljøskolen sin.

Dette gjør Alvimhaugen skole til en svært god arena for sosial samhandling. Forskningsresultatene viste at elever, lærere og foreldre føler seg inkludert i et fellesskap med høy grad av samhold og de føler trygghet. Dette fører igjen til livskvalitet for både barn og voksne som deltar, og bidrar til folkehelsa i lokalsamfunnet.

De gode erfaringene fra Alvimhaugen har ført til at Viken fylkeskommune ønsker å stimulere flere kommuner til å satse på Østfoldmodellen for skolen som nærmiljøarena. Med midler fra Helsedirektoratets folkehelseprogram har det blitt satt i gang flere prosjekter, blant annet på Låby skole i Halden, Nøkkeland skole i Moss og på Mysen vgs. I tillegg har flere andre skoler i Østfold fattet interesse for denne måten å jobbe på. Dessverre satte koronanedstengningen en effektiv stopper for flere av prosjektene, men vi håper de blir satt i gang igjen når samfunnet åpner opp.

Under koronanedsteningen har ikke Alvimhaugen skole kunnet fungere som en nærmiljøarena. Borettslaget har bemerket overfor skolen at forsøpling og hærverk har økt under denne perioden. Dette viser at nærmiljøarenaen er viktig.

Vi er av den klare oppfatning at de kraftfulle tiltakene som har preget nedstengingen krever minst like kraftfulle tiltak når vi skal gjenåpne, særlig for barn og unge. Da er det viktig å satse på det vi vet fungerer. Barna, skolens ansatte, foreldrene, nærmiljøet og forskningen er enige om at Østfoldmodellen for skolen som nærmiljøarena er nettopp det – noe som fungerer. Modellen ligger klar og vi har etter hvert bedre og bedre kunnskap om hvordan den kan brukes. Oppfordringen vår til kommuner, skoler og nærmiljø er å ta den i bruk!