Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
500 år etter at den første norske boka ble trykket, inviterer Nasjonalbiblioteket til nasjonalt bokår. 2019 skal feires med minst 500 bokarrangementer, en del av disse i Østfold. Norske skoleelever sliter med å hevde seg når det gjelder leseferdigheter og skoleresultater. Ikke uventet ligger Østfold stadig under landsgjennomsnittet. Kan Østfolds elever noensinne komme i øvre sjikt når det gjelder leseferdigheter? Hvilken rolle kan skolebibliotekene spille for å få dette til?
Etter hvert vet vi mye om konsekvensene av dårlige leseferdigheter. Det kan relateres til dropout i videregående skole, til senere arbeidsløshet og til og med til fengselsstatistikk. Mangel på leseferdigheter koster samfunnet millioner hvert år. Lesing er en forutsetning for all læring, lesing er all lærings mor. Det finnes ikke yrker lenger der leseferdigheter ikke kreves. Det er vondt å slite seg gjennom et 12 års skoleløp og stadig kjenne seg utilstrekkelig i forhold til alt skolearbeid, og konsekvensene blir enda verre hvis man ikke orker mer og slutter. Å finne seg jobb uten fullført grunnutdanning er nesten umulig.
Barn leser ikke nødvendigvis på fritida lenger. Dermed går de glipp av verdifull trening.
Skolen er den viktigste arenaen for barns leseopplæring, og lesing er skolens aller viktigste oppgave. Det er helt nødvendig at skolen tar denne oppgaven mer alvorlig enn for en generasjon eller to siden. Barn leser ikke nødvendigvis på fritida lenger. Dermed går de glipp av verdifull trening. «Det er kjedelig,» hører vi voksne. Ja, det er kjedelig hvis man må lese en bok som ikke treffer. Og jo, det kan virke kjedelig når man ikke forstår ordene, meningen i setningene, og dermed ikke får med seg bokas handling. Da er det mer fristende å spille på en skjerm, se en film eller sparke fotball. Vi må ta følgen av at barn lettere velger bort lesing på fritida enn før. Derfor må hovedtyngden av lesetreningen og motivasjonen til lesing de første skoleårene finne sted på skolen.
Leseglede er en nøkkel til gode leseferdigheter. Ikke alle barn klarer å finne lesegleden på egen hånd. Barn må møte tilbud om gode opplevelser. På Spangereid skole i Lindesnes kommune på Sørlandet har de greid å skape en kultur for lesing som gjennomstrømmer skolehverdagen. Hva betyr det at en skole har kultur for lesing?
Det betyr å ha et skolebibliotek der det finnes et godt utvalg av bøker, og der det er en skolebibliotekar som kan hjelpe. Alle elever skal finne bøker som passer interesser og ferdigheter. En kultur for lesing skapes når elevene får lese en stund hver dag i en fritt valgt bok. Kultur for lesing er når det er nok spennende bøker til alle. Det er når lærerne leser i sine bøker samtidig med at elevene leser. Det er når alle er stille i lesetiden, når man kan kjenne den gode konsentrasjonen gjennom rommet, fordi alle er fordypet. Det er når det blir satt av tid til at elevene presenterer boka de nettopp har lest, og at dette blir filmet. Det er når disse filmsnuttene blir presentert for hele skolen en gang i måneden, slik at de yngre elevene kan se at de eldre leser, og hva de leser, og de eldre føler seg stolte over at de faktisk leser ganske mye og er forbilder for de yngre.
Tilbake til spørsmålet om Østfolds barn og unge kan komme i øvre sjikt når det gjelder leseferdigheter. Svaret er ja. Det kan gis under henvisning til nettopp Spangereid skole. Undersøkelser viste før snuoperasjonen at barn og ungdom i denne kommunen lå på et bunn-nivå når det gjaldt leseferdigheter.
Sommerlesning er god samfunnsøkonomi
Med fokus på helhetlig leseopplæring der skolebiblioteket er navet har rektor og skolebibliotekar sammen med hele lærerpersonalet oppnådd resultater. I dag er elevene ved Spangereid skole i øverste sjikt på landsgjennomsnitt når det gjelder leseferdigheter. Ikke bare er resultatene gode på lesebarometrene, også i matematikk og engelsk har resultatene blitt oppsiktsvekkende forbedret. Hva har dette kostet? Kommunen var samtidig som snuoperasjonen startet en såkalt Robek-kommune, med røde tall og krav om hard økonomistyring. Spangereid skole har derfor ikke hatt en eneste ekstra krone å investere i leseprosjekt. Alt som har skjedd de siste årene har de fått til innenfor eksisterende økonomiske rammer.
Det finnes gode skolebibliotek i Østfold i dag, og det finnes kommuner i fylket vårt som har reist til Spangereid skole for å lære. Dessverre finnes det også mange dårlige skolebibliotek der man ikke er seg bevisst skolebibliotekenes store betydning for leseferdigheter og skolemestring. Hvis man mener noe med uttrykket «tidlig innsats» må det satses. Skolebibliotek er ikke dyrt. Det som er dyrt er dropout i videregående skole. Frafallet koster samfunnet 7,5 milliarder kroner pr. år, skriver Dagbladet i 2013. Det utgjør mer enn 400 millioner kroner for Østfold pr. år! La Bokåret 2019 bli en god anledning til endelig å gi Østfolds barn og unge det tilbudet de fortjener og det tilbudet som er nødvendig.
– Barnelitteratur er livsviktig for framtida