Mange flere lærere med økt kompetanse

Beredt: Lærerne på Vestbygda ungdomsskole som underviser i matte, norsk og engelsk, har mer enn 60 studiepoeng i fagene. Det gjør dem unike i Fredrikstad – ingen andre ungdomsskoler har full pott når det gjelder det fremtidige kompetansekravet.

Beredt: Lærerne på Vestbygda ungdomsskole som underviser i matte, norsk og engelsk, har mer enn 60 studiepoeng i fagene. Det gjør dem unike i Fredrikstad – ingen andre ungdomsskoler har full pott når det gjelder det fremtidige kompetansekravet. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kompetansen til lærere i barne- og ungdomsskolen i Fredrikstad har økt med flere prosentpoeng på bare et år.

DEL

Innen 2025 skal alle lærere i norsk, matte og engelsk ha et visst antall studiepoeng i fagene de underviser i. For barneskolelærere er kravet 30 studiepoeng (et halvt års studium), på ungdomsskolen er det 60.

I september skrev FB at 26 prosent av lærerne på barneskolen hadde mindre enn 30 studiepoeng i norsk. I matte var prosentandelen 39, og i engelsk var den 55.

På ungdomstrinnet var det 54 prosent som ikke fylte det fremtidige kravet i norsk. I matte var det 61 prosent, og i engelsk 46.

Nærmer seg stadig kravet

På den tiden var ikke tallene for inneværende skoleår tatt med i beregningen. Nå viser det seg at stadig flere lærere i Fredrikstad får den kompetansen de trenger før kravet innføres om åtte år. En oversikt fra rapporteringssystemet GSI, viser at Fredrikstad kommune har bedret kompetansen markant fra skoleåret 2015/2016 til 2016/2017:

Kompetansekrav

Stortinget har vedtatt at alle lærere som underviser i norsk, matte og engelsk (samt samisk og tegnspråk) skal ha fordypning i disse fagene.

Det betyr minst 30 studiepoeng for en som underviser på barneskolen og 60 for ungdomsskolelærere.

Kravene gjelder fra 2025 for å gi kommunene god tid til å heve kompetansen.

En kartlegging fra 2014 viste at 38.000 lærere på landsbasis ikke har formell kompetanse i alle fagene de underviser i.

Prosentandelen av lærere på barneskolen som har mindre enn 30 studiepoeng i norsk er i dag 15. I matte er den 34 og i engelsk er den 44.

Blant lærere på ungdomsskolen har utviklingen være enda bedre. I dag er det 21 prosent av lærerne som har under 60 studiepoeng i norsk, mot 54 prosent i fjor. I matte er prosentandelen på 40, mot 61 året før.

Den mest markante endringen ser man på andelen lærere med 60 studiepoeng eller mer i faget engelsk. I fjor var andelen på 45 prosent, mens i dag er den helt nede på 9 prosent.

I rapporteringen til nasjonalt nivå oppgir kommunen hvorvidt lærere som underviser i basisfagene har tilstrekkelig kompetanse.

– Viser innsatsvilje

Skolesjef i Fredrikstad kommune, Marit Mundahl, gleder seg over tallene.

– Bedringen skyldes en kombinasjon av at lærerne har fått økt sin kompetanse og at rektorene bevisst på at de lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk oppfyller kompetansekravene. Vi ligger godt at når det gjelder å nå kravet innen 2025, sier hun.

FORNØYD: Marit Mundahl synes lærere som tar videreutdanning viser en innsatsvilje som er helt nødvendig for at kommunen skal nå kompetansekravet innen 2025.

FORNØYD: Marit Mundahl synes lærere som tar videreutdanning viser en innsatsvilje som er helt nødvendig for at kommunen skal nå kompetansekravet innen 2025. Foto:

Mundahl forteller at det både er videreutdanning og strategisk bruk av personalet som gir bedringen i statistikken. Kommunens skoler har bevisst benyttet seg av muligheten til å sende lærere på videreutdanning de siste årene.

– Vi får tilbakemeldinger både fra skolene og lærerne som tilsier at strategiene våre er verdsatt, forteller hun.

– Dette viser også en enorm innsatsvilje blant lærere som er motiverte og står på. Det er vi avhengig av når 2025 kommer og alle lærere skal ha denne kompetansen. Å sende lærere tilbake på skolebenken er ikke bare noe vi gjør for å øke kompetansen, men også for å bedre tilbudet vi gir til elevene., legger hun til.

Bevisst rekruttering

I fjor ansatte Fredrikstad kommune 100 lærere, og en bevisst rekrutteringsstrategi er med på å gjøre målet om å nå kompetansekravet lettere.

– Etter 2025 vil man ikke kunne undervise i fag man ikke har 30 eller 60 studiepoeng i, og det vil gi skolene trøbbel i utformingen av timeplaner. Derfor er vi bevisste når vi nå rekrutterer lærere på at de har den nødvendige utdanningen som trengs. Lærere kan, og skal, fortsatt sendes til videreutdanning, men det er et mål for oss å ikke ta inn for mange som må sendes ut for mer utdanning senere.

Artikkeltags