«Jeg kan ikke se på dette» sier hun og reiser seg. Jeg setter på pause og setter meg opp ved siden av henne i sengen. Blikkene våre møtes gjennom det som måtte vær et hav av tårer. Vi omfavner hverandre, og vi skjønner begge hva som er greia. Jeg spør likevel hvorfor. «Jeg er bare så innmari glad i deg» sier hun. Jeg kan ikke skjønne hvordan noen noensinne kunne gjøre deg noe så vondt. Vi omfavner hverandre og gråter i hverandres armer.

Det å se Noora først bli seksuelt misbrukt, for så å se henne bli pålagt ansvaret for handlingen er brutalt. Den enorme urettferdigheten. Jeg blir kvalm. Jeg har et intenst behov for å kaste opp. Jeg gjør det ikke. Nikolai bruker hverdagslige uttrykk som «hvorfor er det to o`er i navnet ditt» etterfulgt av «du var deilig da». Ordene fra serien SKAM surrer vekselvis i hjernen min.

Dette har skjedd i SKAM:

  • Noora er kjæreste med William. De krangler.
  • Noora leter etter Willian, kommer hjem til broren hans, Nikolai. Hun takker ja til et glass vin, våkner naken i sengen med Nikolai og en annen jente, og husker ingen ting.
  • Nikolai har etterpå sendt Noora nakenbilde av henne og sagt at hun oppførte seg som en hore.

Innimellom kommer det andre setninger som: «vi hadde jo sex før», «jeg trodde det var greit siden du ikke sa noe annet». Jeg sov. Jeg mener Noora sov. Jeg var beruset. Jeg mener Noora var beruset. Det var jo min skyld at jeg drakk, valgte å bli og sovnet. Beklager. Det var jo Noora sin skyld at hun drakk, valgte å bli og sovnet.

Noora våkner. Det å se NRK vinkle dette på denne måten gjør så vondt. NRK forteller en sannhet om voldtekt og seksuelle misbruk på en måte som får meg til å skrike i sinne. Jeg gråter meg i søvn.  Jeg vil ikke se, samtidig som jeg er helt limt fast til skjermen. NRK forteller ikke om Noora.

NRK forteller om livene til ungdom, spesielt jenter, som har blitt voldtatt. De forteller min historie. Jeg blir lettet når Noora blir tatt med av venninnegjengen sin til legevakten. I nesten to episoder har jeg bedt til Gud om at hun skal fatte mot, innsikt eller guts til å gjøre det. Det er det eneste rett å gjøre i en slik situasjon. Jeg gjorde det aldri.

Noora - det eneste rette er å anmelde det. Tenk hvis han gjør det samme med noen andre. Jeg anmeldte aldri. Jeg føler fortsatt skyld.

Noora viser legen bildet Nikolai har tatt av henne. Hun får vite om rettighetene hun har. Jeg får vite om rettighetene jeg har.  Jeg vet enda ikke om Noora anmelder. Du har blitt voldtatt, Noora. Om han ikke fysisk var inni deg så har du fortsatt blitt seksuelt misbrukt. Han tok et bilde av deg i din mest sårbare situasjon. 

Jeg har også sett bilder av meg. Ikke fysisk, men jeg har bilde av at jeg våkner og smerten jeg kjenner inni meg hver dag. Bildet av at han tar meg bakfra uten kondom. Bildet av at jeg holder pusten før jeg dytter han vekk. Bildet av at jeg løper ned trappene og inn i taxien jeg praiet. Bildet av blodet på håndkleet da jeg manisk prøvde å vaske bort restene av en handling jeg aldri noensinne ville tenke på igjen. Bildet av tiden etterpå hvor jeg føler meg så skamfull at jeg ikke tør å fortelle noen om det før noen måneder etterpå.

Noora - det eneste rette er å anmelde det. Tenk hvis han gjør det samme med noen andre. Jeg anmeldte aldri. Jeg føler fortsatt skyld. Jeg er redd for at jeg gjorde noe så han kunne få følelsen av at det var greit at han gjorde det med meg. Tanken på at jeg selv kan ha vært årsaken til min egen voldtekt spiser meg opp fra innsiden.

Nå klarer jeg ikke å slutte å tenke på at jeg også kan være årsaken til at han har utsatt andre for det samme. Jeg er så skamfull. Uansett hva jeg hadde gjort, hva jeg valgte å gjøre, hva jeg velger å gjøre, så blir det feil. Det blir så feil og vanskelig at jeg rett og slett bestemte meg for at dette ikke hadde skjedd.

Det å glemme virket som den enkleste tingen å gjøre. I tråd av det blusset spiseforstyrrelsen min fra barne- og ungdomsskolen opp. I tråd av å glemme akkurat denne handlingen husker jeg enda bedre den gangen på videregående hvor jeg hadde sex med en fyr. I søvne da også. Han var full. Han sa unnskyld. Han mente det ikke. Han kjøpte angrepille til meg. Jeg valgte å tro han. Jeg ville bare bli ferdig med det også. Det var jo tross alt ingenting. Vi var jo begge fulle så da var det vel kanskje ikke så galt? I tillegg hadde jeg visst virka kåt. I søvne. Men jeg virka kåt.

Hvis det er slike serier dere skal sende i fremtiden, så betaler jeg gjerne fire ganger så mye i lisens.

Etter SKAM startet å rulle og jeg fikk se Vilde, Nooras  gode venninne, sin spiseforstyrrelse utvikle seg gikk jeg på et foredrag om seksualitet og spiseforstyrrelser på Litteraturhuset. Der så jeg for første gang koblingen mellom mat, kropp og sex. Jeg vet ikke hva jeg gjør etter at Noora nå tilsynelatende har blitt voldtatt, men jeg vet at det har vært utrolig verdifullt for meg å se det. Å se prosessene for hva man kan gjøre, eller i mitt tilfelle burde ha gjort. Vissheten om at den informasjonen når ut til så mange er noe som gjør meg lykkelig. Rett og slett lykkelig. 

Jeg og kjæresten min satt en stund i senga og pratet etter at hun hadde erklært at hun ikke orket å se. Jeg avsluttet praten med å si at jeg trengte å se. Jeg trenger å se fordi jeg vil huske. Jeg vil huske hva som skjedde for å bearbeide sorgen jeg har følt inni meg. For å bearbeide forholdet mitt til mat. For og kanskje engang klare at skammen jeg bærer på ikke er noe annet enn smerten andre har påført meg. Vi så ferdig episoden begge to.

Jeg vil takke NRK for at dere velger å satse. At dere velger å satse på fortellinger som setter en hel nasjon i fyr og flamme. Dere forteller om noe av det mest grusomme som kan skje, og daglig skjer med ungdom i Norge i dag. Hvis det er slike serier dere skal sende i fremtiden, så betaler jeg gjerne fire ganger så mye i lisens.