Historien om FEAS har, gjennom våre mange kronikker, avdekket og synliggjort et misbruk og utnyttelse av vårt lokaldemokratiske system som gjennom 182 år har blitt bygget opp rundt «ombudsmannsprinsippet», der tillit er nøkkelen og det bærende prinsipp. På toppen i dette pengespillet om Fredrikstads viktigste infrastruktur, strømnettet, sitter ordfører Jon-Ivar Nygård, lokaldemokratiets øverste tillitsmann og sjef i egenskap av å være generalforsamling. Han alene har de siste sju år representert aksjemajoriteten på vegne av Fredrikstads innbyggere.

Gjennom sin taushet knyttet til viktige spørsmål om FEAS-selskapene, viser han enten en mangel på kunnskap, eller en respektløshet overfor byens innbyggere hvis eiendom han bestyrer.

Så langt vi har registrert, har han som generalforsamling godkjent FEAS sin tapsbringende virksomhet med underliggende, direktørstyrte selskaper, og synes å leve godt med at direktører og styreleder soler seg i god fortjeneste med bonuser til dessert, – og som vil ha seg frabedt at «kæller» flombelyser deres «lekekasser». Skarpt lys kan svi i øynene når man er vant å jobbe i skyggen. Til tross for direkte spørsmål fra oss, synes Jon-Ivar Nygård å være uvillig til å svare på våre grunnleggende spørsmål om inkassopraksisen i Maik og selskapets tilblivelse, mens byens kemner i et intervju i Fredriksstad Blad viser sosialdemokratisk oppførsel i sin håndtering av innbyggere med økonomiske problemer.

Vi vil sterkt fraråde at nettselskapet (Norgesnett) blir solgt. Skift ut styret med kompetente personer, legg ned direktør- og pengesluket FEAS, selg unna «døtrene.»

Vi finner ingen spor etter ordførerens klare plikt til å drøfte utvikling og status i kommunens skakkjørte selskapskonglomerat der man leker med selskapsstrukturer som har påført Fredrikstads innbyggere betydelige tap.

På skriftlige spørsmål om FEAS-saken til rådmannen fra Trond Svandal (V), skjer det utrolige at rådmannen inviterer adm. dir. Andersen til formannskapet for å redegjøre, og ifølge møtereferat, gjengitt direkte på nett fra Fredriksstad Blad, leser vi:

«Nygård avviser at det har vært en løsrevet oppkjøpsstrategi fra FEAS' side. Selskapets oppkjøp har vært godt forankret».

Dette vil vi ha dokumentert. Vi har saumfart alle formannskapsprotokollene fra 2013 til 2018, og det vises ikke en bokstav om FEAS, men årlige meldinger knyttet til Borg Havn og FREVAR. Konklusjonen må da bli at den såkalte «forankringen» ligger hos Generalforsamlingen som er og har vært i de siste sju år: Ordfører Jon-Ivar Nygård.

Vi noterer at Frps representant «synes Andersen har levert en god gjennomgang,» og Hans Ek (Sp) «sier han har fått oversikt og er fornøyd.» Her mister man tydeligvis ikke nattesøvnen om hundretalls millioner av innbyggernes penger fordufter.

Konklusjon; Ingen med ansvar tar ansvar!

I taushetens bakteppe sitter støttepartiene for Ap, men de løfter ikke en finger for å ivareta innbyggernes interesser. Sammen med SV og Sp sørger ordfører Jon-Ivar Nygård for at respekten for kommunale selskaper forsvinner. Det er meget alvorlig. En privat eier hadde kastet styret for lenge siden og ryddet opp. Det kan synes som om partifellesskapet med styreleder Moland Pedersen teller mer enn innbyggernes interesser.

Det bør også bemerkes at Høyre, som har sin egen representant i FEAS-styret, heller ikke har bidratt til å få innsyn i styringen av innbyggernes egen eiendom, men synes å leve godt med å tåkelegge FEAS sitt omfattende misbruk av innbyggernes verdier. Frp, med styreleder Arvid Vestvik og ordfører Eva Kristin Andersen i førersetet, har sin egen historie. De klarte det kunststykke å selge Nettselskapets fysiske eiendom på Råbekken og dermed frasi seg kapitalavkastningen selskapet hadde rett på etter NVEs retningslinjer for drift av monopolselskapet Fredrikstad Energinett – nå Norgesnett.

Den nye Energiloven som kom i 1990, bestemte at strømnettet i Norge skulle være monopolbasert og kontrollert av NVE, og eier hadde rett til avkastning på selskapets kapital – og til en rente som NVE bestemte for hvert enkelt selskap, basert på effektiviteten. Eier (Fredrikstad kommune og Hafslund) kunne så ta ut utbytte, fratrukket selskapets renteforpliktelser.

Energiloven anser sikker strømtilførsel som en meget viktig og alvorlig del av samfunnets infrastruktur og er derfor konstruert slik at Nettselskapene med ansvarlig drift, ikke skal kunne gå konkurs, og får derfor dekket alle sine kostnader samt en god kapitalavkastning.

Det Energilovens forfattere ikke hadde fantasi nok til å forutse, var at man i Fredrikstad hadde smarte politikere (og direktører) som kjente til at internasjonale selskaper konstruerte selskapsdannelser som kunne utnytte og melke slike «kuer». Som i alle lukkede samfunnssystemer trengte man også en modell som stengte for folkets innsyn.

Monopolet som produserer inntekter, får navnet Fredrikstad Energinett, og blir «datter», FEAS blir «mor». Politikere, valgt etter partitilhørighet, uavhengig av kompetanse, blir sittende «hos mor» (FEAS). Dette FEAS er trolig like viktig for å sikre strømtilførselen i Fredrikstad som nysnøen i juni, men alle føler seg vel til rette med sine honorarer og blir rimelig fortørnet når noen finner det nødvendig å kikke selskapet i kortene. Ordfører Jon-Ivar Nygård finner det først opportunt å informere formannskapet når FEAS har brukt opp nettselskapets kapitalinntekter, er på randen av konkurs og trenger egenkapital etter å ha skaffet seg en lånegjeld på ufattelige 1.700.000.000 kroner (nå 1.500.000.000 ifølge Andersen).

Hvor er rådmannen? Rådmannen har etter kommuneloven et selvstendig ansvar og skal gjøre den jobben han/hun finner riktig til beste for kommunen. Det er en gåte at tidligere rådmenn ikke har ført kontroll med «Festlivet i FEAS.»

Som før nevnt har fungerende rådmann fått en del begrunnede spørsmål vedrørende FEAS. I stedet for å besvare disse selv lar hun dir. Andersen gi formannskapet en orientering. Om dette skyldes anmodning fra ordfører eller har andre grunner, kjenner vi ikke til, men det undrer oss at rådmannen forholder seg taus.

På Kråkerøy vedtok herredsstyret i 1974 en instruks for ordfører i heldagsstilling: Ordføreren skal i alminnelighet ikke ha andre kommunale verv enn lover og bestemmelser pålegger ham. Dette punktet ble dessverre ikke tatt med da Kråkerøy ble innlemmet i Fredrikstad i 1994. Det kunne gitt god avkastning i dag.

Vi er tilhengere av at infrastruktur i størst mulig grad er offentlig eid, men da må eier forholde seg til grunnleggende forvaltningsregler og kompetanse og ivareta innbyggernes interesser. I Fredrikstad har man et offentlig nettselskap, men har latt ansatte direktører konstruere modeller som gir direktørene fritt spillerom som om de selv var eiere, men uten ansvar.

Vi utfordret ordfører Nygård med begrunnede spørsmål. Disse har han ikke svart på.

Selg ikke Norgesnett

Vi vil sterkt fraråde at nettselskapet (Norgesnett) blir solgt. Skift ut styret med kompetente personer, legg ned direktør- og pengesluket FEAS, selg unna «døtrene.» Behold Norgesnett som et selvstendig kommunalt selskap og bemann det opp med egne montører og det mannskap selskapet trenger. Kjøp ut Hafslund når selskapet har svømt i land.

Når det gjelder det som måtte bli igjen, og som ikke er salgbart, inkludert morselskapet FEAS, bør kommunen nå opptre som den profesjonelle forretningsdriver den hittil ikke har vært. Dersom det er som vi tror, at de resterende selskaper ikke vil være i stand til å betale sine regninger ved forfall og heller ikke i stand til å overholde sine øvrige forpliktelser, bør de overlates til skifteretten. Da vil det bostyre som oppnevnes, foreta en gjennomgang av de disposisjoner som er foretatt. Det vil trolig være både nyttig og lærerikt.

En bonus vil det også være at man da slipper kostbare fallskjermer til den nåværende ledelsen.

Forholdet til Hafslund

Ordføreren har i lang tid stengt for innsyn i aksjonæravtalen med Hafslund. Dette er et klart misbruk av offentlighetsloven og føyer seg elegant inn i ordførerens håndtering av FEAS-skandalen. Når aksjonæravtalen nå endelig er åpnet for innsyn, inneholder den intet som skulle tilsi hemmelighold. Det eneste av interesse i avtalen er at kommunen ikke har noen forpliktelser i forhold til Hafslund annet enn å orientere Hafslund ved eventuelt salg.

Vi er bekymret for at dagens ledelse vil komme til å selge arvegodset og dermed dekke over de mange avsløringer som kan dukke opp når nye koster tar på alvor den innsynsretten vi som innbyggere har i egen monopolbedrift.