Simensen med refs i Furutun-saken: Store komplekser er ikke løsningen

Furutun

Furutun Foto:

Av

Jens O. Simensen om behandlingen av Furutun-saken: – Manglende faglig drøfting er den ene store svakheten i saken. Den andre er mangel på medvirkning.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Fredrikstad bystyre

Torsdag skal dere behandle en særdeles viktig sak for funksjonshemmede i Fredrikstad: Utbygging av Furutun. Det ligger et godt utgangspunkt bak forslaget. Problemet er bare at løsningen er feil. Dere foreskriver en medisin som har utgått på dato: Store komplekser er ikke løsningen. Det finnes ikke faglig belegg for dette lenger.

I saksfremlegget er vist til at Husbanken kanskje vil stille krav til antall boliger og at kommunen derfor kanskje ikke bør søke Husbanken om støtte. En meget spesiell tanke.

Da kan jeg vise til det som saksfremlegget ikke tar med, i Husbankens retningslinjer, p 2.3.2:

«Boligene bør være mest mulig lik et vanlig hjem, med nødvendig tilpasning til barn og ungdommer som skal være der. Boligene bør ligge gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal. Boligene bør være eneboliger, rekkehus eller leiligheter i den vanlige boligmassen med tilknyttede utearealer. Det bør ikke etableres boliger hvor flere enn fire barn bor, og det bør være avlastningsplasser der barn bor fast». Les mer i Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg på veiviseren.no.

Det har vært nok harde fronter mellom kommune og funksjonshemmede her i byen. Nå trenger vi dialog og samarbeid – til de funksjonshemmedes beste.

Ikke flere enn fire barn! Jeg skjønner at saksbehandleren ikke tok med mer om dette i saksutredningen.

I Fredriksstad Blad har en rekke fagfolk uttalt seg om kommunens Furutun-forslag. Noen korte sitater:

Vibeke Marøy Melstrøm, i Uloba (en organisasjon skapt, eid og drevet av funksjonshemmede med mange års erfaring på området): -Vi tror knapt det vi ser når vi leser om planene for Furutun som skal bli avlastningsbolig med 39 rom. Å planlegge et bygg som skal romme nær 40 funksjonshemmede barn er å planlegge for diskriminering. Det er et brudd mot FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Det er i tillegg et brudd på FNs barnekonvensjon.

Linn Løvlie, rådgiver i Stiftelsen SOR: – Hver gang jeg leser om bygging av store bofellesskap for mennesker med ulike funksjonshemninger finner jeg argumenter av arten: Økt kompetanse, Større fagmiljø. Høyt faglig nivå. Likevel viser forskning at dette ikke er tilfellet – snarere tvert imot ...

Lars Rune Halvorsen, førsterektor: «Internasjonal forskning viser at når enhetene blir større en seks, synker kvaliteten vesentlig og gir dårligere livskvalitet ... I tillegg er det betydelige faglige grunner til å hevde at store institusjoner fører til dårligere hjemmetilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Selve kunnskapsgrunnlaget og forståelse for hvilke psykologiske og psykososiale behov barn og unge har i sin alminnelighet, især barn med nedsatt funksjonsevne, ser ut til å være fraværende i saksdokumentene. I forskningslitteraturen som har fulgt mennesker med utviklingshemming og forstyrrelse, er det ikke dokumentert at større enheter fører til større kvalitet og stordriftsfordeler. Internasjonal forskning viser at når enhetene blir større enn seks, synker kvaliteten vesentlig og gir dårligere likskvalitet.»

Altså hva sier fagfolk: Større enheter gir ikke bedre, men dårligere kvalitet!

Denne faglige tilnærmingen er så godt som fraværende i kommunens saksutredning. Hvorfor? Er ikke administrasjonen kjent med denne forskningen? Er forskningen irrelevant? Har kommuneadministrasjonen et bedre faglig kunnskapsnivå enn alle andre? Hvordan kan kommunen belegge at denne storutbyggingen er bedre for brukerne enn et nedskalert prosjekt? Hvilket faglig grunnlag ligger til grunn her?

For en så viktig avgjørelse må jo være kunnskapsbasert!

Manglende faglig drøfting er den ene store svakheten i saken. Den andre er mangel på medvirkning. Dette er overraskende fordi medvirkning for funksjonshemmede har vært en debattert sak i Fredrikstad. Og ingen er imot det? Eller er administrasjonen i Fredrikstad kommune det?

Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne fikk saken til uttalelse – med kort frist etter å ha etterlyst saken flere ganger de siste årene. Nå får de tilbud om å medvirke ETTER at avgjørelsen er tatt.

La meg minne om hva som er regler og lover om brukermedvirkning:

■ «Brukere har rett til å medvirke, og tjenesteyter har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteyter kan velge å forholde seg til eller ikke.

■ Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp som er nedfelt i flere lover, blant annet i bruker- og pasientrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

■ Målet er at tjenesteyter gjennom samtale med bruker eller dennes representant kan yte helse- og omsorgstjenester som er best mulig tilpasset den enkeltes behov og ønsker. For at retten til medvirkning skal bli reell, er det avgjørende at bruker får tilstrekkelig og tilpasset informasjon.»( Fra veivieseren.no om brukermedvirking)

Fredrikstad kommune har altså i sitt saksfremlegg en tynn faglig grunnlag for sitt forslag. De lover og regler som gjelder nevnes ikke, drøfting av store kontra små enheter drøftes ikke, brukernes beste omtales i liten grad. Dette tilsier at saken nå bør utsettes med pålegg om å lage en faglig basert utredning, hvor fagfolk involveres.

I tillegg må kommunen ta brukermedvirkning på alvor. I en ev. ny utredning bør det derfor sørges for reell brukermedvirkning. Det er et spørsmål om kommunen bryter loven når brukerne ikke involveres. En anke på dette forholdet bør derfor vurderes om bystyret følger flertallet i formannskapet.

Det er fire år siden kommunen vedtok å kjøpe Furutun. Å bruke fire måneder på en ny og bedre utredning kan umulig være problematisk. Det kan heller ikke være tilfredsstillende å tvinge igjennom denne saken med et tynt flertall i bystyret som presser frem en stor-institusjon som verken funksjonshemmede organisasjoner eller fagfolk ønsker. Det har vært nok harde fronter mellom kommune og funksjonshemmede her i byen. Nå trenger vi dialog og samarbeid – til de funksjonshemmedes beste.

Jeg ber dere, kjære bystyre: La oss ta den tida som er nødvendig for å få et godt vedtak – både for kommunen og de funksjonshemmede.

Bakgrunn

Bystyret skal torsdag behandle en sak om å ruste opp Furutun for 100 millioner kroner og samle all avlastning for barn med funksjonshemming på stedet. Samtidig skal all annen avlastning avvikles.

Så langt har Ap, Sp, MDG og Rødt stemt for forslaget.

En rekke organisasjoner og instanser, blant annet Råd for funksjonshemmede, har gått hardt ut mot adminstrasjonen både for innholdet i forslaget, og for manglende brukermedvirkning. Rådet skal etter forskriften inn «på et tidligst mulig tidspunkt».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken