Gå til sidens hovedinnhold

Si nei til barneinstitusjonen

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredrikstad kommune har tatt frem Furutun-planene igjen, og torsdag skal formannskapet ta stilling til om kommunen skal få en institusjon for funksjonshemmede barn.

En gigant-institusjon for funksjonshemmede barn i Fredrikstad er en like forkastelig idé nå som for halvannet år siden.

Et reelt hjem er det ikke.

Ingen ønsker eller velger en oppvekst sammen med nær 40 andre som de ikke kjenner, borte fra de man kjenner og er glad i.

Funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet som andre barn til å delta i lek, fornøyelser, fritidsaktiviteter og idrettsaktiviteter og skal kunne nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.

Si meg, gjelder ikke menneskerettighetene i Fredrikstad?

Barn skal oppleve at verden gradvis blir større (og samtidig mindre), fra et stellebord, til et stuegulv, til en skolevei og et spillunivers på nettet. Barn skal slå storesøster i Stigespillet, skremme til seg bøtter med Halloween-godteri, komme for sent inn til middag, kysse gutten fra parallellklassen bak busskuret.

Det er dette som er å nyte grunnleggende friheter og ha mulighet til leke og fornøyelse.

Å hindre en hel gruppe barn fra dette, på grunn av et fellestrekk, er å diskriminere. Å planlegge at et bygg skal romme nær 40 funksjonshemmede barn er å planlegge for diskriminering.

Det er et brudd mot FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Det er i tillegg et brudd på FNs barnekonvensjon, som både sier at barnets beste skal ligge til grunn for handlinger som berører dem, at barn ikke skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje og at funksjonshemmede barn skal sikres aktiv samfunnsdeltagelse.

De får ikke aktiv samfunnsdeltagelse på en institusjon med nær 40 andre barn, og de blir rettsløse når kommunen vedtar at dette skal være avlastningstilbudet.

Derfor er det viktig at flest mulig sier ifra om at vi ikke vil ha Furutun. Vi kan gjerne ta utgangspunkt i spørsmålene som kommunen selv stiller, og hvem som helst kan godt kopiere våre svar:

Hva er viktig for deg som pårørende når det gjelder avlastningstilbud?

Å kunne være mamma eller pappa for alle barna våre på lik linje og se at barna får vokse opp under like vilkår.

Hva tror du er viktig for barnet ditt når det gjelder avlastningstilbud? Det bør barnet mitt selv også svare på, men jeg er sikker på at mine barn ønsker å delta i familien akkurat som søsknene gjør, å gå på nærskolen sammen med nabobarna, å delta fritt i leken med barna i gata, å delta på fritidsaktiviteter slik andre barn gjør.

Kort og godt: ha en vanlig, likestilt oppvekst. Det får ikke barn som tas bort fra familien og nærmiljøet.

Hva slags nye tilbud trenger vi å utvikle i avlastningstjenesten fremover? BPA må videreutvikles og informeres godt om, til barnefamilier som til andre funksjonshemmede. BPA gir muligheten til den oppveksten som er beskrevet ovenfor.

Jeg ser ingen muligheter med et felles avlastnings- og kompetansesenter. Kun høy risiko for segregering og utestenging av barn, diskriminering og brudd på grunnleggende menneskerettigheter slik de er beskrevet i menneskerettskonvensjonen, barnekonvensjonen og FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter.

Og jeg vil legge til brudd på barnelovens bestemmelser om at barn har rett til å vokse opp i og med sin egen familie.

Jeg ser også en kommune som totalt overser normen som ble laget i forbindelse med Ansvarsreformen: at maks fire-fem boenheter skulle samlokaliseres.

Hvordan kan vi lage gode medvirkningsprosesser i den videre utviklingen av Virksomhet avlastningstjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelse? Ta til dere den kritikken som er kommet og som kommer når kommunen forsøker å tilrettelegge tilbudet for funksjonshemmede med andre utgangspunkt enn vårt behov for likestilling.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.