Setter ut dyr og lar dem lide for underholdningens skyld

Fasan ble innført som et dyr ekstra å jakte på, ikke for sin skjønnhet. Distriktet har en liten bestand, men den er en fremmedart som klarer seg dårlig hos oss.

Fasan ble innført som et dyr ekstra å jakte på, ikke for sin skjønnhet. Distriktet har en liten bestand, men den er en fremmedart som klarer seg dårlig hos oss. Foto:

Av

– Vi kan ikke lenger akseptere at oppdrettsfugler skal kunne jages av jakthunder og deretter dø av sult og kulde i en natur de ikke er tilpasset, skriver Jan Ingar Båtvik som kom over bur med flere titalls oppdrettsfasaner i Fredrikstad-distriktet.

DEL

Kronikk

Det ble underlige tider, også for oss som har vårt yrke nært knyttet til i naturen. Men Covid-19 og karantener har, på den andre siden, gitt mange av oss bedre tid til å gå mer ute, kanskje i områder vi kjenner dårlig hvor vi kan oppdage steder med kvaliteter vi ikke visste om, til og med i nærmiljøet.

Artsantallet går stadig nedover

Selv har jeg stor glede av å gå i ukjent terreng med muligheter for å oppdage arter jeg ikke har sett før, og da helst i gamle skoger der artsmangfoldet er størst. Det gir meg stor glede å oppleve en art, plante eller dyr, liten eller stor, som er ny for meg.

Dessverre blir det færre og færre av slike områder. Det handler ikke primært om at som biolog blir det stadig færre nye arter å finne, vi har jo omtrent 30.000 arter bare i Østfold, men snarere at vi er så uforsiktige med artsmangfoldet. En vesentlig årsak til denne påstanden er at folk flest kan så lite om artenes krav til livet. Vi styrer etter relativt kortsiktig økonomisk gevinst og viser stadig mangelfull innsikt i å ivareta biomangfoldet eller konsekvensene av forlystelser hvor dyr eller planter er involvert. Her er det mange eksempler å ta tak i, men her skal bare ett tema få fokus.

Hvordan er det da mulig å overse både norske og svenske fagmyndigheters konklusjoner overfor dyrevernloven og naturmangfoldsloven? Kan jegerne i Direktoratets stab ha fått for stor makt?

Oppdrett av fugl for hundetrening

På en av mine turer på for meg relativt ukjente stier i Fredrikstad-området, kom jeg over noen bur med fasaner. Jeg telte ikke antallet, men det var mange titalls fugler innestengt i trange bur. Jeg forsto straks at dette ikke var oppdrett til mat for folk, men fugler som er tenkt skal ut i det fri for at fuglehundeiere skal ha noe å trene på, eller kanskje enda verre, at jegerne skal få mer å skyte på. Mattilsynet mener jo at omtrent halvparten blir skadeskutt. Hva med dyrevelferden her? Og hva har dette å si for det stedegne biomangfoldet når fremmede arter slippes i etablert miljø? Og hva med lovligheten av denne aktiviteten?

Begynner vi å borre i denne materien, ser vi at det flere steder oppdrettes både fasaner og rapphøns med det formål å trene jakthunder eller få mer å skyte på, mer eller mindre utenfor offentlighetens lys og kontroll. Østfold Fuglehundklubb har hjemmesider hvor aktiviteten presenteres. I nyere tid har folk flest fått større respekt for dyr og deres vilkår både i naturen og i landbruket med etablert Dyrevelferdslov og Naturmangfoldslov. Aktiviteten jeg nå ble vitne til, synes svært utdatert, respektløs, kunnskapsløs og primitiv.

Denne fasanhøna ble drept av hund, men ble liggende igjen. Dette må være dårlig forvaltning og lite i pakt med dyrevelferdsloven.

Denne fasanhøna ble drept av hund, men ble liggende igjen. Dette må være dårlig forvaltning og lite i pakt med dyrevelferdsloven. Foto:

Utsetting av fremmede arter

Å slippe ut fremmede arter i vår natur er sterkt fordømt i mange utredninger. Artsdatabanken har laget egne artslister over uønskete arter i Norge, både såkalte svartelister og fremmedartslister. Hovedårsaken er at fremmede arter kan opptre invasivt, dvs. at de tar over habitater for stedegne arter, altså opprinnelige arter. I tillegg vil mange innførte arters matvaner endre på bestander av sårbare byttedyr vi gjerne vil beholde. Vårt primære ansvar i forvaltning av naturen er således å sørge for gode vilkår for opprinnelige arter her i landet i tillegg til å bekjempe fremmede arter. Her har vi mye å ta tak i av både planter og dyr.

Rapphøns og fasaner er fremmedarter

Både rapphøns og fasaner opptrer som fremmede arter i norsk natur. Begge artene har problemer med å klare seg i vårt kulturlandskap med moderne landbruksmetoder. Det var faktisk lettere tidligere med et mer ekstensivt jordbruk. Rapphøns har vært forsøkt utsatt mange ganger siden tidlig 1800-tall, men har sporadisk vært i Norge tidligere. Tanken var å skaffe en matressurs ekstra, altså ikke til trening av hund for jegernes fornøyelse, men for å skaffe flere matkilder. I dag regnes arten i praksis som utdødd på grunn av kalde vintre og lite gunstige metoder i landbruket. Enkelte år ses fortsatt rapphøne i Østfold, faktisk med reir og egg, men disse er nok etterkommere etter de få som midlertidig har overlevd vinter, jakt og hundetrening.

Fasaner ble også satt ut for jaktformål og ikke for sin prektige fjærdrakt. De første utsettinger vi kjenner til, er fra 1875–76 i Bærum. Jakttrykk, predasjon fra katter, rev og rovfugl samt vinterkulda, gjorde at de snart døde ut. Nye utsettinger har funnet sted, og vi har i dag en varierende bestand av fasan knyttet til landets sørøstlige deler.

Hvilken skade gjør disse i naturen?

Både rapphøne og fasan er primært vegetarianere, men som hønsefugler flest tar de gjerne mark, noe insekter, amfibier og reptiler om de finner. Nå er alle reptiler og amfibier fredet i Norge, og bestandene av disse artene har gått dramatisk tilbake de siste tiårene. Både storsalamander og slettsnok er i tillegg på den norske rødlista. Og da er det særlig de små individene det går utover, dvs. neste generasjon. Hos amfibier er det larvestadier i vann og kanskje særlig unge individer på land som er byttedyr for disse hønsefuglene. Salamandere har også en periode på høsten hvor de går på land utpå sensommeren for så å overvintre frostfritt. De returnerer ikke til vannet før neste vår. Under slike forflytninger er de særlig sårbare for predasjon fra blant andre store hønsefugler.

Småsalamander er svært utsatt for å bli bli spist av utsatte hønsefugler, særlig når de går på land. Disse fuglene er derfor aktivt med på å desimere en fredet art i norsk natur.

Småsalamander er svært utsatt for å bli bli spist av utsatte hønsefugler, særlig når de går på land. Disse fuglene er derfor aktivt med på å desimere en fredet art i norsk natur. Foto:

Er dyrevelferden ivaretatt?

Foreningen NOAH (for dyrs rettigheter), etablert i 1989, har gjort et viktig arbeid med å spre faktabasert kunnskap om dyrs behov og evner, om å øke respekten generelt for dyr, kjempet mot hogst i hekke- og yngletiden, hvordan dyr behandles i blant annet kjøttindustri, forskning, pelsindustri og på sirkus. Foreningen var også aktiv i arbeidet med å få regjeringen til å love avvikling av pelsdyrnæringen (i 2025).

NOAH var en sterk forkjemper i kampen om å avvikle praksisen med å oppdrette ender for å trene hund for å få mer å skyte på. Vitenskapskomiteen oppsummerte denne praksisen slik: «VKM konkluderer at import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. Dødeligheten for ender som er satt ut, er blitt målt til å være høyere enn for ville ender. Dødeligheten er forårsaket av at fuglene blir spist av rovdyr, sult, frost, feilernæring og også jakt, ettersom det er antatt at halvparten blir skadeskutt. Import og utsetting av tamme ender i Norge gir risiko for negative konsekvenser for både biologisk mangfold, vannkvalitet, dyrehelse og dyrevelferd. Dette er i dag ulovlig.»

Veterinærforeningen i Sverige har uttalt om denne praksisen at: «Disse dyrene har i mange år blitt holdt på en måte som til tider har forårsaket omfattende dyrevelferdsproblemer.»

Mattilsynet har vært nølende, men heldigvis har de konkludert med at: «Vi er usikre på om disse dyrene egentlig settes ut i naturen for å bli viltlevende, eller om man kalkulerer med at disse dyrene skal dø i løpet av relativt kort tid. Hvis sistnevnte er tilfelle, er det rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven.» De som setter ut fugl vet meget godt at dyrene ikke klarer seg selv i naturen på sikt, og Mattilsynet presiserer at nettopp dette er ulovlig.

Miljødirektoratet vingler

Miljødirektoratet kjenner selvfølgelig til disse omtalte negative faktorene ved denne aktiviteten. Likevel har de gitt tillatelse for å slippe ut 1200 rapphøns og fasaner for slik aktivitet så sent som i 2019. Dyrene er tenkt satt ut i Råde, Kalnes, Nes og Skjeberg!

Hvordan er det da mulig å overse både norske og svenske fagmyndigheters konklusjoner overfor dyrevernloven og naturmangfoldsloven? Kan jegerne i Direktoratets stab ha fått for stor makt?

Her må direktoratet være seg sitt ansvar bevisst. Vi kan ikke lenger akseptere at oppdrettsfugler skal kunne jages av jakthunder og deretter dø av sult og kulde i en natur de ikke er tilpasset, og samtidig desimere viktige arter i norsk natur. Det skal ikke være en akseptabel samfunnsinteresse å se på at fugler fortsetter å lide for underholdningens skyld!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags