Selges FEAS, sier man nei takk til god og sikker inntektskilde i uoverskuelig fremtid

Av

«Fredrikstad-distriktet ønsker ikke dette.»

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Konsernet Fredrikstad Energi AS er nå «frikjent» av et flertall i kontrollutvalget. Før møtet 10. juni i år var det flertall for en videre granskning av konsernet med bakgrunn i en rapport fra kommunerevisjonen som satte flere spørsmålstegn ved kommunens rolle som majoritetseier.

Ordfører Jon-Ivar Nygaard var sterkt imot en videre kontroll av selskapet, og gjorde det klart at de medlemmene av kontrollutvalget som gikk inn for mer kontroll, «var utenfor boksen» (gjengitt i FB etter møtet). Hva det vil si å være satt utenfor boksen, virker noe uklart, men hyggelig er det sikkert ikke.

Effekten uteble ikke: Flertallet snudde og var plutselig imot en videre kontroll. Kun to av fem medlemmer valgte å sette seg «utenfor boksen». Litt underlig at Nygaard var steil på å stoppe kontrollen da han uttalte til FB 08.10.18 at «ledelsen ikke hadde lyktes med sin strategi.»

I følge «Plan for eierskapskontroll 2020 – 2023» er FEAS sitt mål å tjene penger. Nygaards uttalelse var riktig i 2018, derfor er det merkelig at han i 2020 ikke vil vite hvor svikten ligger. Gjennom NorgesNett har FEAS store årlige inntekter fra nettleie fra 96.000 abonnenter, men alt forsvinner på veien til eierne.

Hovedårsaken er at FEAS har pådratt seg økende gjeldsbyrder som må betjenes. Følgen er at eierne – Oslo kommune (indirekte gjennom Hafslund AS) og Fredrikstad kommune – har måttet se langt etter penger etter 2016. Tvert i mot måtte de i 2018 låne ut 100 millioner for å redde selskapet.

Altså store penger ut, intet inn. Forfatterne Bjørndal og Julsen har engasjert seg i dette fenomenet, og stilt en rekke spørsmål om hvor 427 mill har blitt av. Selskapet understreker at de er for åpenhet, men ikke når det blir spurt om hvor pengene har tatt veien og hvilke beslutninger som har brakt konsernet på konkursens rand.

Politikerne i styret har ikke hatt noen motforestillinger, men hevet honorarene sine hvert år. Kanskje har de også vært på styremøtene og syns de fortjener pengene. Hvilke opplysninger som har tilflytt dem der, vet vi ikke. Det kan absolutt stilles spørsmål ved om de har forstått hva de har ansvar for.

F.eks. begrunner tidligere styreformann Moland-Pedersen lånet fra kommunekassa med at konsernet har ulike regnskapsstandarder som medfører et nærmest fiktivt underskudd som pga låneforpliktelser ovenfor kreditorene ikke kan fremgå av regnskapet. Han understreker at konsernet er langt fra en krise (FB 10.10.18). Ingenting av dette er riktig.

Revisorene i kommunerevisjonen starter forklaringen på akutt-lånet på denne måten: «I 2018 kom Fredrikstad Energi i akutt krise med tanke på egenkapital.» Sammen med for høy gjeldsgrad, overgangen til AMS-målere og tilbakekjøp av en mindre aksjepost i NorgesNett, oppstod krisen, iflg. revisorene.

Dette viser at styreformannen ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å inneha styrevervet. Dette gir konsernledelsen større frihet i forvaltningen, noe som har vært til skade for selskapet.

Allerede i 2009 fikk FEAS beskjed fra ekstern ekspertise at gjeldsbelastningen var for høy og måtte reduseres. Likevel fortsatte kommunen å ta ut utbytte i årene 2009 – 2016 i stedet for å nedbetale gjeld. Vi vet ikke hvilke vurderinger som ble gjort i den sammenhengen, men situasjonen avstedkom en klar plikt for styret til å ivareta selskapet fremfor eieren.

Trolig var en uforsvarlig utbyttepolitikk med på å føre selskapet opp i krisen i 2018. Et sunt trekk i elendigheten var at kommunen i desember 2019 undret seg over at en bedrift verdt kanskje en milliard kroner ikke ga overskudd. Det ble besluttet å igangsette en kontroll.

I kommuneloven gis to muligheter, nemlig eierskapskontroll og forvaltningskontroll. Det første har fokus på eier-rollen og det andre er en kontroll av selskapets beslutninger og økonomi. I tillegg kan kommunen iverksette granskning etter aksjeloven. Kommunen valgte en eierskapskontroll.

Siden problemet er å finne i selskapets beslutninger og forvaltning, ville en kontroll av nettopp dette avdekket årsaken til manglende avkastning. Men kommunen valgte det minst tjenlige middelet til å finne ut av det. Kommunerevisjonen mente at kommunen ikke hadde utøvet sin eierrolle på en god måte. Selskapets forvaltning lå utenfor revisjonens mandat.

Kommunerevisjonens rapport var et godt utgangspunkt for en forvaltningskontroll eller granskning. Og kontrollutvalget gikk opprinnelig for det – helt fram til møtet 10.06. i år. Ved hjelp av godt politisk håndverk fikk ordføreren snudd stemningen, og flertallet tok ikke sjansen på å være «utenfor boksen.»

Man kan spørre seg hvorfor kommunen ikke ønsket å avdekke årsakene til at konsernet gikk i grøfta. Kan det skyldes at det i styret har sittet fremtredende arbeiderpartipolitikere under katastrofens utvikling? Dette vet vi ikke, og kan selvfølgelig ikke påstå noe i den retning. Det får bli med tanken.

Men en grundig undersøkelse ville muligens kunnet fjerne en slik tanke til glede og nytte både for kommunen og de aktuelle styrerepresentantene. Både ordfører og styrerepresentantene burde selv ha krevet en undersøkelse for å fri seg fra en slik uheldig mistanke i befolkningen, og på den måten beholdt den tilliten politikere bør ha. Nå har toget gått og vi vil aldri få svaret på gåten FEAS og hvorfor byen ikke har fått eller vil få avkastning fra nettleverandøren som befolkningen i Fredrikstad eier. Det kan vi takke kontrollutvalgets flertall for.

Nå skal siste spiker slås i kista: Flere politiske partier samt administrasjonen går inn for å selge hele konsernet, fortrinnsvis til den andre eieren, Hafslund AS, som har sittet helt stille i båten og bivånet selskapets utvikling mot stupet. Om motivet ligger i en lavere pris, vet vi ikke.

En skandinavisk bank som også leverer finansielle tjenester og bedriftsanalyser har gjort en analyse av konsernet og mener kommunen er best tjent med å kvitte seg med alt sammen. Grunnen er at konsernets økonomi er så svak at endringer i markedssituasjonen eller behov for større investeringer, øker risikoen for eierne.

Og analysen konkluderer med at utbytte vil bli kr. 0,- i flere år fremover.

For sikkerhets skyld er analysen hemmelig, det kan være ubehagelig å informere byens befolkning om situasjonen. Konsernledelsen og styret er ansvarlig for at kommunen nå sitter igjen med betydelig risiko for tap og ingen fortjeneste. Trolig er bankens råd riktig etter et snevert økonomi-synspunkt.

Plassering av salgssummen i et fond vil også gi avkastning. Men et salg vil også ha ulemper: Strømnettet vil miste lokale eiere. Når en kjøper legger ut en større pengesum, settes nye avkastningskrav i forhold til investert kapital og man vil få press på nettprisen – i den grad det er mulig. Foreløpig er den styrt av NVE grunnet netteierens monopol-posisjon. Men innføring av effektledd på nettleien i nær fremtid vil øke inntektene til netteierne, iflg. organisasjonen Huseierne. Videre kan man risikere salg av enkelte virksomheter i konsernet hvor det ikke tas hensyn til lokale arbeidsplasser. Det er tenkelig at noen virksomheter blir nedlagt og eiendelene solgt og arbeidsplasser forsvinner.

Fredrikstad-distriktet ønsker ikke dette. Kombinert med den forventede ekspansjonen og den omfattende boligbyggingen er det en dårlig ide å legge ned arbeidsplasser. Uten jobbmuligheter bosetter ingen seg her. Derfor kan det være skadelig for byen å selge. Det bør kjempes for å beholde FEAS/NorgesNett i kommunalt eie.

Av tiltak som kan redde konsernet kan nevnes:

  • Kast konsernledelsen som til og med ordføreren mener ikke har lyktes.
  • Sett inn profesjonelle bedriftsledere og gi dem konkurransedyktige vilkår, men ikke overlat til dem selv å bestemme lønn og bonus.
  • Få vekk inkompetente politikere fra styret. Det er også jobb for profesjonelle aktører som skjønner hva oppgaven er.
  • Utvid rapporteringsrutinene til styret fra konsernledelse og fra styret til eierne/politikerne.
  • Økt informasjonsflyten til publikum så langt det er mulig.
  • Enkelte virksomheter i konsernet må sikkert selges, tilstreb å få lokale kjøpere.
  • La alle forhåpninger om utbytte-utdeling ligge på is, og nedbetal gjeld med evnt. overskudd.

Reduseres gjelden slik at nettoinntektene dekker finanskostnadene og driftsutgiftene, er det lys i tunnelen. På grunn av de sikre nettinntektene, vil en slik plan på sikt ha store muligheter til å lykkes og etter hvert levere større avkastning til byen enn en fondsplassering.

Selges konsernet, sier man nei takk til god og sikker inntektskilde i uoverskuelig fremtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags