Gå til sidens hovedinnhold

Se ikke bort fra at koronaregnestykket kan ende i pluss

Artikkelen er over 1 år gammel

I Steinar Frølandshagens koronaregnestykke er det mange kjente minusposter, men han ser plussfaktorer og mener det vil bli flere. – Se ikke bort fra at regnestykket totalt sett kan ende med en plussresultat.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Verden, Norge og Fredrikstad opplever dramatiske tider. Siden årsskiftet har hverdagen endret seg dramatisk for alle. Helsemessig sammenlignes den pågående koronaepidemien med spanskesyken og svartedauden.

Også for samfunnet for øvrig er det krisetilstander på alle fronter. Tirsdag 21. april var 430.000 personer registrert som helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Av disse var 10,2 prosent – eller 287.000 registrert som helt ledige. Og det er alt annet enn vekst og positivitet som preger mye den bedriftsøkonomiske våren i år.

Ekspertgruppen som ble opprettet av Helsedirektoratet for å gi råd til regjeringen i forbindelse med koronaepidemien konkluderte i sin rapport 7. april at «Koronaepidemien har ført til dramatiske endringer i det norske samfunnet, med meget store samfunnsmessige omkostninger. Foreløpige tall viser at aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april». NHO er ikke mindre pessimistiske i sine anslag og ser for seg en nedgang i BNP på 8,7 prosent i forhold til i fjor.

Finanskrisen for drøyt 10 år siden og det økonomiske fallet etter 80-tallets glade jappetid holder ikke lenger som referanse for hvor dramatisk koronasituasjonen er for økonomien. Ekspertene sier vi må tilbake til 2. verdenskrig og kanskje så langt tilbake som til «de harde trettiårene» for å finne noe å sammenligne med.

I regnestykket må vi også ta med andre vurderinger som uten tvil har en positiv økonomisk effekt, men som er vanskelig å måle.

Også vi i Fredrikstad rammes av krisen. Restauranter begynner riktignok så vidt å åpne etter flere uker i myndighetspålagt dvale – og det samme gjelder frisører og andre en til en bedrifter. Russetiden er avlyst og 17. mai toget må i år antageligvis gå i hagen. Alle festivalene går en høyst usikker sommer i møte. Og Fredrikstad kommune går fra et overskudd på 64 millioner kroner i fjor til et – allerede nå – varslet dundrende underskudd for inneværende år.

Kort oppsummert; krise! Eller er det noe vi ikke tar med i regnestykket når vi gjør oppsummeringen?

I forrige uke fikk vi vite at det var «elleville tilstander hos byens blomsterhandlere» ifølge Fredriksstad Blad. Og denne uken leser vi at «Europris kan takke koronaviruset for sterk vekst». Og bortsett fra noen overivrige harryhandlere i påsken – så er handleturen til Nordby og Strømstad erstattet med innkjøp hos våre lokale kjøpmenn. De kan rapportere om betydelig mersalg etter at grensen til vårt naboland ble stengt. Også flere andre bransjer rapporterer om betydelig «koronavekst» i etterspørselen.

Og selv om restaurant- og underholdningsbransjen har vært igjennom tøffe tider i vår, så er spørsmålet om ikke de vil ta igjen det meste når restriksjonene lempes på og vi skal feriere i sommer. Utenlandsferie kan vi nok bare glemme – men ferie skal vi ha – og feriepengene skal brukes!

Krevende tider krever umiddelbar handling. Våre politikere snur seg rundt raskere enn de noen gang har gjort og åpner pengesekkene de forvalter. Oljefondet pumper milliarder inn i næringslivet for å holde hjulene i gang. Innovasjon Norge ser koronakrisen som en mulighet til å bidra på sin måte og bevilger fem milliarder kroner for å stimulere til «ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av koronasituasjonen».

Går vi nærmere inn i regnestykket, så må vi også ta i betraktning den omfattende digitale omstillingen som samfunnet har vært igjennom denne våren. Med innføring av nærmest obligatorisk hjemmekontor for dem som har muligheten til det, så har vi i løpet av noen uker gjennomført en omstillingsprosess uten historisk sidestykke. Verdien av denne omstillingen er vanskelig å beregne i dagens situasjon, men at vi her snakker om enorme beløp investert i digital kompetanse er hevet over enhver tvil.

Dette er en investering som vi nyter godt av allerede nå – og som vil få enda større betydning i fremtiden. Koronaepidemien har for OBOS sin del blant annet ført til innføring av digitale årsmøter hos våre borettslag og sameier. Og OBOS-appen «Nabohjelpen» – som enkelt setter deg i kontakt med nabolaget ditt om du behøver hjelp – opplever en formidabel vekst. Dette er kun to av mange eksempler på digitale fremskritt som er et resultat av den vanskelige situasjonen samfunnet nå står oppe i.

I regnestykket må vi også ta med andre vurderinger som uten tvil har en positiv økonomisk effekt, men som er vanskelig å måle. For eksempel verdien av at færre rammes av andre smittbare sykdommer på grunn av de omfattende karantenebestemmelsene og folks etterlevelse av hygienerådene. Videre vil vi høyst sannsynlig etablere en betydelig oppgradert beredskap mot lignende situasjoner i fremtiden. Ikke bare i helsevesenet, men også for andre kritiske samfunnsfunksjoner. Også innenfor det private næringslivet vil beredskapsarbeidet i fremtiden ta stor lærdom av den tiden vi nå er inne i. Evalueringsarbeidet i ettertid vil bli omfattende og lærerikt – og gi oss verdifull kompetanse og innsikt.

Med andre ord; tar vi med både fordeler og ulemper i koronaregnestykket, så skal vi ikke se bort ifra at vi havner på pluss-siden. En grunnleggende økonomiske læresetningen sier at kostnadene kommer før inntektene. Slik er det sannsynligvis i dette regnestykket også.

Så får vi bare håpe at de helsemessige lidelsene blir minimale og at vi er tilbake i normal drift så snart som mulig. Og det siste avhenger av hvor flink du og jeg er til å etterleve myndighetenes råd og anbefalinger – også nå når det løsnes litt etter litt på tiltakene.

Les også

SSB med dyster rapport: Bråstopp for norsk økonomi

Kommentarer til denne saken