Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gjennom generasjoner har Oslofjorden gitt oss mat og friluftsopplevelser og vært bærebjelken i kystsamfunnene. Nå er de fleste som bruker fjorden enige om at noe er alvorlig galt og kaller den syk.
Gjennom de siste 100 årene har det vært en drastisk endring av miljøet i og rundt Oslofjorden. Strandsonen er bygget ned bit for bit med hus og hytter, brygger, havner og utfyllinger. Utslipp har endret balansen i økosystemet. Resultatet er oppblomstring av alger og hurtigvoksende planter som utkonkurrerer de opprinnelige artene. Når plantene råtner og faller til bunnen, blir oksygenet brukt opp og områder blir ulevelige for fisk og bunndyr. Alle algene og jordpartiklene stenger lyset ute. Tang og tare er avhengig av lys og kan ikke leve på like dypt vann som de gjorde før. Vi ser at mange arter som torskefisk og blåskjell blir borte, og det kan ha medvirket til at det døde mange avmagrede ærfugl i fjor.
Mange bekker små...
Alle de store elvene på Østlandet ender i Oslofjorden. Fra Røros i nord til Hardangervidda i vest vil utslipp til vann påvirke miljøet i Oslofjorden. Samtidig kommer det forurenset vann med havstrømmene fra Østersjøen og Nordsjøen.
Både som miljøverndirektør i Oslo og Viken og som innbygger har jeg et sterkt ønske om at Oslofjorden igjen skal bli ren, rik på liv og tilgjengelig for alle. Derfor er jeg glad for den helhetlige planen som regjeringen presenterte 30. mars i år. Det er en stor jobb vi har foran oss. Her må alle sektorer ta ansvar.
Statsforvalteren har flere verktøy som kan brukes for å redusere utslipp til Oslofjorden. Vi behandler utslippssøknader fra bedrifter og anleggsarbeid, vi driver tilsyn og veiledning, og vi jobber med naturvernområder og artsforvaltning.
Utslipp skader fjorden
Utslipp fra kommunalt avløp og avløp fra spredt bebyggelse er innsatsområde nummer én i Oslofjord-planen. Når vi trekker i snora på do, forventer vi at kloakken renses og ikke havner i naturen. Dessverre slipper altfor mye urenset avløpsvann ut på grunn av lekkasjer fra avløpsnettet, overbelastning og utdaterte renseanlegg.
Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden viser at vi kan få tilbake den fjorden vi ønsker oss. Nå må alle ta ansvar. Jeg har tenkt å ta mitt.
Derfor er jeg opptatt av at vi hos Statsforvalteren tar ansvar og skjerper praksisen når vi håndhever lovverket og stiller strengere krav til renseanleggene. Plan- og bygningsloven krever at forsvarlig håndtering av vann og avløp er på plass før boligbygging tillates. Det betyr at vi i større grad enn før vil melde innsigelse til kommunale arealplaner og reguleringsplaner hvor dette ikke er avklart.
Hva skjedde, Oslofjorden?
Oslofjordplanen peker også på behovet for å redusere avrenning fra landbruket. Landbruket på Østlandet er viktig og produserer mat som vi er avhengige av. Heldigvis kan mye av forurensingen reduseres uten at matproduksjonen går ned. Jeg jobber sammen med landbruksdirektøren i Oslo og Viken og vi er i prosess med å vurdere strengere miljøkrav for å redusere avrenning fra jordbruket. Det er viktig at det er gode støtteordninger som kompenserer for de ulempene dette får for bøndene.
Marin forsøpling er et innsatsområde med mye internasjonal og lokal oppmerksomhet. Det er mange som vil bidra med å rydde strender. Men minst like viktig er det å unngå at avfallet havner i sjøen. Derfor har Statsforvalteren de siste årene strammet inn på snødumping i sjø og vassdrag. Håndtering og sikring av avfall er også et viktig tema når vi har tilsyn med bedrifter og avfallsanlegg.
Store prosjekter setter spor
Grunne områder er viktige for å ta vare på både tang og tare, skjell, fugl og fisk – alt det som til sammen danner et rikt og levende økosystem. Oslo og Viken er i utvikling med mange store samferdsels- og utbyggingsprosjekter. Enkelte prosjekter innebærer direkte inngrep i sjøbunnen, men mange flere fører til et stort masseoverskudd. Utfylling til nytt land og i sjø presser seg frem.
Dette kan ha alvorlige konsekvenser for det marine miljøet. Flere sektorer jobber sammen om å løse utfordringen. Vi bidrar med faglig kunnskap om miljøeffekter ved ulik massehåndtering og håper dette gir resultat slik at ikke massene finner sin letteste vei til fjorden.
Befolkningsvekst
I kystkommunene langs Oslofjorden bor det 1,6 millioner mennesker, og vi venter at dette tallet passerer to millioner innen 2050. Mange ønsker å benytte fjorden til friluftsliv. Antallet fritidsbåter øker år for år. Det er flott at folk ønsker å ta i bruk fjorden vår og områdene rundt, men det er viktig at vi tar hensyn til flora og fauna slik at den bevares til kommende generasjoner.
Både regjeringens tiltaksplan og de regionale vannforvaltningsplanene slår fast at alle sektormyndigheter må bruke sine virkemidler for at vi skal nå målene om god vannkvalitet og er rikt liv i Oslofjorden. Nå har jeg fortalt en del om hva vi hos Statsforvalteren i Oslo og Viken er opptatt av og vil gjøre. Heldigvis er vi ikke alene. Jeg ser at andre myndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner, næringsliv og innbyggere engasjerer seg i å ta vare på fjorden.
Jeg har forståelse for at dette krever blant annet store investeringer i renseanlegg og tøffe prioriteringer innenfor kommunenes ansvarsområde. Det fører også til at innbyggerne må betale høyere vann- og avløpsgebyrer. Men er ikke det rett og rimelig? Fellesskapet må betale for å bevare fellesskapets ressurser.
Det handler ikke om å plassere skyld, men at alle tar sitt ansvar fremover. Det er motiverende å ha et felles prosjekt, og det gir meg håp om at Oslofjorden også fremover vil være til glede og nytte for kommende generasjoner.
Avgiftssjokket: Forventer prisøkning fra 10.000 til 30.000 per bolig i Fredrikstad
