Gå til sidens hovedinnhold

Samfunnets syndebukk under pandemien

«Nå må vi ta stilling til dobbeltmoralske regler, gamle mennesker som peker fingre og et samfunn som bruker oss som syndebukk.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Pandemien har berørt Norge, verden, meg og deg det siste året og vi sliter fremdeles med å se lyset i enden av tunnelen. Forvirring, frustrasjon og egoisme er noen av følelsene som har rystet verdens befolkning de siste månedene.

Myndighetene sine hyppige pressekonferanser gir oss alle en klump i halsen, men for ungdommen florerer det enda mer frustrasjon rundt nye regler når vi fremdeles er bundet fast til strenge fraværsregler og dermed er tvunget til å drasse oss inn i bygg med flere hundre mennesker hver eneste dag. Personlig kan jeg sitte på opptil seks forskjellige pulter på én dag, som betyr at det mest sannsynlig sitter seks andre mennesker der samme dagen, som allerede er flere enn maxantallet jeg får invitere med meg hjem.

I min situasjon har jeg fag med fire forskjellige klasser - 30 elever i hver - noe som tilsier at jeg er i rom med over 120 forskjellige mennesker i uken. Og disse tallene er kun i klasserom. Kantinene florerer - 20 personer med én cm avstand til hverandre rundt bordene. Disse dobbeltmoralske reglene gjør ungdommen så forferdelig frustrert!

Vi har våre viktigste år for videre utdanning - og nå må vi dra på skolen og risikere å få et dødelig virus. Er det ingen som forstår hvor frustrerte og slitne vi er? Videregående-elever har nok å tenke på fra før av, men nå må vi ta stilling til dobbeltmoralske regler, gamle mennesker som peker fingre og et samfunn som bruker oss som syndebukk. Vi blir av media og den eldre generasjonen hetset for å være grunnen til at viruset fortsetter. Men, er det virkelig så rart?

Les også

Kjære dere mellom 15 og 20 år: «Hold deg hjemme. Skru ned den sosiale aktiviteten». Noe verre kan man kanskje ikke be om

Myndighetene, fylkeskommunen og alle med høyere makt enn elevene mener det å holde videregående og ungdomsskoler åpent er helt greit, men det går ikke. Du forteller hormonelle tenåringer at det er greit å menge seg med så stort antall av elever hver dag - men det er ikke greit på fritiden? Hormonelle tenåringer blir psykisk utmattet av å være syndebukk mens myndighetene normaliserer store folkemengder på det stedet tenåringer tilbringer mesteparten av tiden sin.

Ungdom sin mentale helse er sårbar fra før av og trenger ikke enda flere faktorer til at den blir dårlig. Som ungdom i dag er alt jeg gjør motstridende for regler jeg må følge. Det å dra på skolen med flere hundre mennesker hver dag og risikere å dra noe hjem til familien min - men også få dårlig samvittighet om jeg blir hjemme grunnet min mulighet til utdanning. I tillegg er det strengt regime på om jeg får være hjemme eller ikke - da må jeg være syk. Det å være redd for viruset - redd for familien og seg selv er ikke en god nok fraværsgrunn for myndighetene.

Nå har også mange av lærerne sluttet å gi opplegg til elevene hjemme som betyr mangel på undervisning og pensum. Alt dette resulterer i store dilemma for ungdommen. Det blir nesten et dilemma om utdanning eller livet til nærkontaktene dine. Det å bære på en slik frykt og frustrasjonen påvirker vår psykiske helse kraftig. Ikke bare er vi mye alene i disse tider, spesielt de som ikke har noe familieliv blir fort ensom.

Det blir nesten et dilemma om utdanning eller livet til nærkontaktene dine.

Ungdomspsykiateren Nina Tejs-Jørring sier at grunnen til at mange ungdommer og tenåringer ofte har psykiske problemer og er både lett-irriterte og frustrerte er at det foregår store forandringer i hodet. Hjernen er i konstant ombygging og det foregår endringer hele tiden. Det at tenåringer også står foran store endringer i regler, levemåte og begrensninger på å se vennene sine, fører til store problemer psykisk.

I viken innførte kommuneoverlegen sammen med kriseledelsen på de ulike videregående en avgjørelse om to uker hjemmeskole slik at smittetallene skulle roe seg. Dette er en stor omveltning for elevene, tilrettelegging, planlegging og igjen utmattende for psyken å innstille seg på å ikke se noen av skolekameratene på to uker. Etter kun én dag opphevet de hjemmeskole. Denne enorme innstillingen var dermed forgjeves, og det eneste vi får, er enda en omstilling dagen etterpå. Dette er ikke greit! Myndighetene og Viken fylkeskommune, dere øker stresset mitt, dere bidrar til å gjøre meg fullstendig psykisk utmattet!

Les også

Omgjør vedtak om hjemmeskole for videregående-elever – alle skal møte på skolen igjen

Les også

Elevene må betale prisen for at Viken fylkeskommune ikke har fått orden på skolebussene

Alle i Viken, Norge og nerden er slitne etter pandemien. Alle betyr alle aldere, ikke bare de som pusher 50. Vi er lei av å være syndebukkene når det eneste dere gir oss er dobbeltmoralske regler som tuller med den psykiske helsen vår! Vår psykiske helse og vår hverdag er ikke deres kasteball! Vi er hormonelle, sårbare og står opp imot store psykiske utfordringer fra før av - ikke bidra til å øke dette!

Vi er så forferdelige slitne hele tiden, vi vil ha en normal hverdag igjen like mye som dere, men vi er ikke årsaken til at smittetallene øker. De fleste av oss sitter hjemme hver helg for at dette skal bli bra igjen, og for å få med resten av laget må dere komme med regler som varer og som ikke strider imot hverandre. Å normalisere store folkemengder fem av sju dager i uka, er ikke veien å gå for at ungdommen skal respektere små folkemengder to av sju dager i uka. Vi vil spille på lag, men da må dere lære dere fair-play.

Les også

– Jeg har aldri opplevd maken til pågang av elever med meget alvorlige historier. Setningen «jeg orker ikke mer» har jeg hørt flere ganger

Les også

Koronabekymret Glemmen-elev: Hva med oss som er ute i praksis?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.