Gå til sidens hovedinnhold

Samferdselsministeren svarer FB-redaktør: Mer igjen for samferdselskronene

Knut Arild Hareide bruker en kjøkkenlignelse når han svarer på Fredriksstad Blads innholdsredaktør Jon Jacobsens kommentar «28 år kan oppsummeres med fem ord: Stol aldri på en politiker!»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samferdselssatsingen er uten sidestykke. Siden jeg ledet transportkomiteen på Stortinget i perioden 2009-2013, er bevilgningene til vei doblet og til jernbane nesten tredoblet.

Samtidig har kostnadene eksplodert, og det er ikke alltid de beste løsningene som blir valgt. Jeg tar derfor nå videre det arbeidet min forgjenger Jon Georg Dale satte i gang for å sikre mer igjen for pengene og foreslår nødvendige endringer i ny Nasjonal transportplan (NTP) som kommer til våren.

Les også

28 år kan oppsummeres med fem ord: Stol ald­ri på en po­li­ti­ker!

De viktigste utfordringene

I dag ser vi at når vi politikere har bestemt oss for et prosjekt, er det vanskelig å få gjort endringer eller legge det bort, selv om det kanskje ikke lenger løser det opprinnelige problemet. Vi må nå prioritere og planlegge på en ny måte.

Jeg liker lignelser: Du foreslår nytt kjøkken, og sier det vil koste 100 000 kroner. Du får ja fra din bedre halvdel - men har du fått et ja som gjelder selv om prisen blir det tredoble? Eller leter dere etter andre og billigere løsninger for et bedre kjøkken? Tidligere transportplaner har inneholdt mange umodne prosjekter - nye kjøkken ble lovet bort, uten at prislappen egentlig var kjent. Dermed spiser prosjekter med store kostnadssprekker opp finansieringen av andre og kanskje bedre prosjekter.

Umodent InterCity-prosjekt på Østfoldbanen

Jeg kan godt forstå at togpassasjerer, lokalpolitikere og næringsliv i Østfold er utålmodige etter et bedre togtilbud, men InterCity-planene på deler av Østfoldbanen illustrerer kjøkkenlignelsen godt. Da Nasjonal transportplan 2018-2029 ble presentert våren 2017, ble det – med utgangspunkt i den beste kunnskap som da forelå – lagt til grunn at 12 milliarder kroner var tilstrekkelig til å bygge dobbeltspor fra Haug i Råde via Seut i Fredrikstad til Klavestad utenfor Sarpsborg. Etter grunnundersøkelser og mer detaljplanlegging steg prisen til 40 milliarder kroner i 2019, altså en økning på over 200 prosent.

Les også

Fredrikstad-politikernes Intercity-tålmodighet er slutt

Jeg er sikker på at tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen gjerne skulle hatt de samme opplysningene om kostnadsøkninger som vi har nå før han presenterte Nasjonal transportplan 2018-2029. Det er uansett positivt at vi nå vet mer om hva det faktisk vil koste å bygge, og ikke etter at spaden er satt i jorda. Vi politikere er satt til å forvalte felleskapets midler. Da er det viktig å vite hva vi får igjen for skattepengene, fordi det finnes mange gode alternative formål – også innen helse, utdanning m.m.

Redaktør Jon Bjørge Jacobsen skriver at planene om dobbeltspor til Halden på Østfoldbanen spenner over 28 år med 12 ulike samferdselsministre (Fredriksstad Blad, 22. september). Jacobsens konklusjon er "stol aldri på en politiker" som følge av at han anser planen om dobbeltspor mellom byene i Østfold som død. Som borger ville jeg satt spørsmålstegn ved om en samferdselsminister som ikke nøye vurderer et prosjekt der kostnadene har skutt i været før første spadetak er tatt, egentlig er til å stole på.

Regjeringen er uansett opptatt av å styrke togtilbudet på strekningen Råde-Fredrikstad-Sarpsborg, og i juli i år ba vi om at Jernbanedirektoratet skulle se videre på mulige hensiktsmessige løsninger for strekningen. I oktober vil direktoratet komme med anbefalinger. Jeg vil også minne Fredriksstad Blads redaktør om at det under denne regjeringen har vært byggestart for både Follobanen og prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad. Begge prosjektene vil bidra til å styrke jernbanens konkurranseevne mellom hovedstadsområdet og byene i Østfold.

Porteføljestyring

For å bidra til å løse utfordringene som kjøkkenlignelsen illustrerer, vil regjeringen i Nasjonal transportplan 2022-2033 foreslå porteføljestyring. Det betyr at konkrete prosjekter for vei, jernbane, luftfart og sjøtransport ikke tas inn i andre halvdel av planperioden. I siste periode skal vi beskrive hvilke utfordringer vi vil løse og sette av ressurser til, men ikke binde oss til prosjekter som kan gå ut på dato. Fagetatene våre skal jobbe sammen om å finne de beste løsningene og finpusse disse slik at vi løser problemet til en forutsigbar kostnad.

Les også

Kjære, vi må snakke sammen om nytt kjøkken (dvs. Intercity)

Nye Veier er mitt beste eksempel på at dette fungerer. Selskapet avgjør selv i hvilken rekkefølge prosjektene i porteføljen bør bygges. Kommuner og fylker som samarbeider effektivt med Nye Veier om gode løsninger og raske avklaringer bidrar til at nytten i prosjektene går opp og kostnadene ned. Disse prosjektene rykker opp på listen og blir raskere satt i gang. Porteføljestyring blir dermed en konkurranse om å få fram de beste løsningene. Nye Veier har hittil økt nytteverdien av sin veiportefølje med 59 milliarder kroner, det vil si at kostnadene er redusert med 25 milliarder og nytten har økt 34 milliarder.

Økt lønnsomhet i porteføljen gir handlingsrom for å løse de viktigste transportutfordringene, samtidig som vi skal styrke trafikksikkerhet, klima og miljø. Porteføljestyring gir også etatene og selskapene våre tillit og større ansvar. Politikere kan da detaljstyre mindre, men samtidig får vi forutsigbarhet og mer igjen for samferdselskronene. Dette håper jeg et samlet Storting kan stille seg bak.

Jernbanesatsingen fortsetter

La meg avslutningsvis gjøre det helt klart: Vi står midt i en gigantisk utbygging av jernbanen her i landet. De siste ti årene er budsjettene nesten tredoblet. Det bygges ny infrastruktur øst, vest og nord for Oslo, ved Bergen og i Trøndelag. Raskere reisetider, flere avganger og nye tog kommer en større del av landet til gode. Når statsbudsjettet om kort tid legges frem, vil vi se at satsingen fortsetter.

Men jernbane er også fryktelig dyrt. Og nesten alle prosjekter blir dyrere etter hvert som de planlegges i detalj. Derfor er jeg ærlig på at vi også må være edruelige, og innse at vi må jobbe for mer effektive løsninger og ikke kan bygge alt i samme tempo som vi opprinnelig hadde tenkt. For vi skal i tillegg ha råd til veier og kollektivtrafikk - i Østfold, men også i resten av landet.

Kommentarer til denne saken