Den siste tida har debatten om avkriminalisering rast i norske medier. Det er en viktig og følsom diskusjon, der mange har sterke meninger. Argumenter om økt stoffbruk, at det vil bli fritt frem med narkotika og at straff fungerer, er påstander som kun kan gis den betegnelsen. Nettopp fordi det knapt eksisterer faglig grunnlag for disse påstandene. Dette er en reform som skal endre norsk narkotikapolitikk til en som ser problemene og menneskene som det de er. Etter tiår med hard straff er det jammen på tide.

Påstandene om at avkriminalisering vil øke bruk blant ungdom sprer seg nærmest som ild i tørt gress. Det er en overveldende mengde forskning som tilbakeviser dette, en metastudie publisert i det prestisjefylte medisinske tidsskriftet «BMJ» viser klart at dette ikke er tilfellet. En metastudie er en analyse av eksisterende forskning, og det er noe av de sikreste vitenskapelige bekreftelsene av en påstand som vi har. Meningsmotstanderne presenterer stort sett argumenterer som går på «alle vet jo at»-linjen, men for en så stor reform som dette kan man ikke akseptere argumenter uten faktagrunnlag.

Man skal ikke straffe syke mennesker. Det er et av grunnlagene i rettsstaten vår, og rettssystemet har selv stadfestet at straff er noe man kun bør utøve hvis det er absolutt nødvendig. Det er utrolig å tenke at noen av samfunnets sykeste og mest sosialt utestengte mennesker skal straffes til friskhet. Noen med en psykisk lidelse eller en brukket fot blir ikke frisk av å sitte i fengsel, vi må bevege oss forbi straff og i stedet gå mot hjelp. Når man straffeforfølger stoffmisbrukere fører det til at man får en frykt og mistillit til systemet som skal hjelpe dem. Følelsen av å stå utenfor samfunnet og stigmaet rundt rusmisbruk forsterkes også, dermed er straffen ikke på noen måte til hjelp for dem som kun bruker stoff.

Samtidig så kan rusreformen ha et problem. Høyre-regjeringa har pålagt kommuner kostnader og oppgaver, men uten tilstrekkelige midler til dette. En forutsetning for dette paradigmeskiftet i ruspolitikken er at man faktisk gir kommunene midlene som skal til for å følge den opp på en forsvarlig måte. Et annet problem handler derimot ikke om kostnadene, men om debatten i seg selv. Det er viktig å presisere at dette forslaget ikke vil gjøre det lovlig å drive med narkotika, avkriminalisering handler om at brukere ikke skal straffeforfølges for dette. Politiet skal fortsatt konfiskere, jobbe imot bruk og ikke minst ta smuglerne og de som langer stoff.

Avkriminalisering er veien å gå, det handler om å hjelpe, ikke stigmatisere og straffe de som bruker narkotika. Selv om aspekter rundt hvordan man skal finansiere kommunene og forbedre helsehjelpen er utfordringer med rusreformen så er prinsippet om avkriminalisering veien å gå.

Vi må forholde oss til det brede faktagrunnlaget vi har om rus, og vi må erkjenne vår egen feilslåtte narkotikapolitikk. Vi kan ikke bli forblindet av vage påstander og følelser som ikke har en reell begrunnelse, menneskene vi skal hjelpe fortjener bedre enn det.

Les også

Rusreformen vil gi større frihet, mer hjelp og mulighet til å leve gode liv