Denne uka behandles sakene om gjengs leie og kommunal bostøtte i bystyret. Gjengs leie er en av sakene vi i Rødt har presset mest på siden vi kom inn i politikken i Fredrikstad i 2019.

Etter innføring av gjengs leie i 2015 har flere vanskeligstilte på bolig- og leiemarkedet i Fredrikstad søkt sosialhjelp for å få dekket husleiekostnader. I tillegg opplever flere at Husbankens bostøtte ikke treffer godt nok, eller at de ikke kvalifiserer til Husbankens bostøtte, selv om de har utfordringer med å betale husleie. Det er uheldig at man får flere søknader til sosialhjelp med bakgrunn i økte leiepriser i kommunen og på grunn av at de nasjonale støtteordningene ikke fungerer optimalt.

Saken har dessverre ingen «quick fix» og viser helt klart at kommunen har en lang vei å gå for å få på plass en helhetlig og god bolig- og boligforvaltningspolitikk. Rødt mener at en av de viktigste sakene vi som lokalpolitikere må jobbe for er: hvordan vi skal sikre alle en god bolig av tilfredsstillende kvalitet til en overkommelig pris. Fordi boligpolitikk er sosialpolitikk.

Fredrikstad skårer dårligere enn landsgjennomsnittet på grunnleggende levekår, og forskjellene mellom de forskjellige områdene i kommunen er økende. Paradoksalt nok kan sosial boligpolitikk forsterke forskjellene mellom bydeler, hvis ikke man passer på og har en god overordnet plan for variert boligmasse. For å sikre dette må kommunen blant annet inn i flere av de nye boligprosjektene i byen.

Etter krigen var hjemmet vårt ansett som et velferdsgode på linje med helse og utdanning, men fra 1980-tallet ble bolig en vare på markedet. Resultatet er at flere stenges ute, mens et fåtall tjener seg rike på å spekulere eller ved å kjøpe opp store leilighetskomplekser som leies ut til høy pris.

Når markedet ikke fungerer til det beste for samfunnet, trengs det politiske tiltak. En stor andel av befolkningen mener at det offentlige må ta større ansvar for boligpolitikken. Dette ansvaret ønsker vi i Rødt å ta. Ved å få en reell utredning på flere husleiemodeller, så kan vi ta gode, informerte valg. Rødt ønsker å utfordre på hvorvidt leiepris i kommunale boliger skal følge markedet eller om den enkeltes betalingsevne skal være avgjørende for hva leien settes til. Og vi ønsker uansett å presse prisene ned. At kommunale boliger koster nesten det samme som boliger i det ordinære leiemarkedet er for oss helt uforståelig.

Derfor er første skritt å redusere kostnadene til den enkelte leietaker i kommunale boliger, her og nå. I bystyret denne uken fremmer vi følgende forslag:

Punkt 1. Fredrikstad kommune innfører en flat bostøtte på sju prosent for alle kommunale utleieboliger (etter modell fra Oslo), slik at kostnadene for den enkelte leietaker reduseres.

punkt 2. Gjengs leie videreføres som beregningsgrunnlag for husleiemodell for kommunale utleieboliger i Fredrikstad kommune inntil videre. Endelig valg av husleiemodell ses i sammenheng med ny boligplan i Fredrikstad kommune. Bystyret ber administrasjonen utrede flere alternativer til husleiemodellen enn de som foreligger i denne saken. Administrasjonen bes særlig om å vurdere husleiemodeller som baserer seg på betalingsevnen til den enkelte leietaker, f.eks. Wien-modellen.

Punkt 3. Bystyret ber administrasjonen rette en bekymring til departementet vedrørende at den statlige bostøtten ikke treffer godt nok.

Når ny boligplan skal vedtas i 2022 må vi gå mer i dybden og svare på spørsmålet hvilket mål har kommunen med sine utleieboliger? Er det et mål i seg selv å sikre innbyggerne mulighet til å bo godt til en overkommelig pris? Eller er målet å få innbyggerne over i det private leiemarkedet?

Vi trenger også en større diskusjon på hvor aktiv kommunen skal være i boligutviklingen: Hvilke krav skal vi stille til utbyggere? Bør kommunen øke sin utleieandel? Hvordan skal kommunen hjelpe flere til å eie egen bolig?

Vi er flere partier som har gode svar på dette, men vi trenger å få med oss enda flere på laget. Boligpolitikken er en viktig del av arbeidet med å bedre levekår til innbyggerne. Godt bomiljø er viktig for folkehelsa, stabilt boforhold er viktig for å bli en del av lokalsamfunnet, og lån og leiepriser som ikke overstiger betalingsevne kan hjelpe folk ut av fattigdom.

Denne uka viser Rødt at det er mulig å gjøre små grep som kan få stor betydning for den enkelte, samtidig som vi ikke mister det langsiktige målet av synet.

Vi håper flere partier vil stemme for vårt forslag i siste bystyre før sommeren.

Les også

«Gjengs leie» gir mindre til dem som har minst

FAKTA: Gjengs leie i kommunale boliger

Kommunen leier ut rundt 1.100 kommunale boliger. Rundt 400 av dem er ordinære utleieboliger for vanskeligstilte og resten er omsorgsboliger.

Kommunen opererte tidligere med lave, historiske leiepriser.

Det var i 2014 at Fredrikstad kommune begynte å oppjustere leieprisene på de kommunale boligene for å nærme seg det som kalles gjengs leie.

At boliger leies ut til gjengs leie, betyr at husleien er satt til et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold av liknende boliger på liknende vilkår. Erfaringsmessig ligger gjengs leie noe under markedsleie.

I 2014, 2015 og 2016 ble leieprisen satt opp med ti prosent årlig. I 2017 og 2018 oppdaterte kommunen prislista si, en liste som fastsatte hva som er gjengs leie for den enkelte bolig. Denne nye medførte at enkelte fikk en stor prosentøkning i husleia.

I 2020 var gjennomsnittlig månedsleie for en kommunal bolig 8.193 kroner. Snittprisen for en ettromsleilighet lå på 6.828 kroner, mens en treroms i gjennomsnitt kostet 9.122 kroner i måneden.

Bystyret vedtok i 2019 å få utredet om det finnes alternativer til gjengs leie.