Ukrainerne Oksana og Anna forteller om den nye hverdagen i Råde, og om Roar Paulsruds enestående innsats.

– Han har reddet oss fra krigen, og sørger for bolig, klær og mat. Vi føler oss trygge, takket være ham, sier de.

– Hva gjør dere og barna gjennom dagen?

– Etter frokosten starter skolehverdagen for barna med nettundervisning. Vi holder oss også oppdatert om hendelser i Ukraina via internett og holder kontakt med familien. Barna har fått leker, og det er mye å finne på i Råde, av idrettsaktiviteter og fotturer.

En av kvinnene er gravid og skal til legekontroll om få dager.

– Kjente dere hverandre på forhånd?

– Nei, vi kommer fra ulike deler av Ukraina. Men i løpet av de snart tre ukene vi har vært her har vi blitt godt kjent og er blitt en gruppe, også barna er blitt gode venner, sier Oksana og Anna.

Sterke kontraster fra krigen i hjemlandet

Opplevelsene fra Ukraina gjør at de reagerer når de hører et helikopter eller får andre påminnelser om at det er krig hjemme.

– Å ha kontakt med familien, er svært viktig for oss, sier de to til Fredriksstad Blad.

Ponomarenko Ruslan, en kornhandler hos Paulsruds bedrift Nor-Est Agro i Ukraina, forteller om Roars innsats på denne måten (oversatt):

«Min kone Natalia forteller meg hver dag om hvor mye tid og krefter du legger i det. Jeg er svært takknemlig for dette og står i stor gjeld til deg. Sikkerheten til min familie gjør meg i stand til å arbeide og forsvare landet uten frykt for at noe skal skje med min gravide kone.

Kjære Roar, du gjør mye mer enn å sørge for livsopphold for mennesker du ikke kjenner i Norge. Din hjelp er uvurderlig – den redder menneskelige liv!»

De fleste er ektefeller og barn til ansatte

For snart tre uker siden sørget Roar Paulsrud for buss- og flyreisen for ukrainerne, først ble de hentet med buss fra Ukraina, via den polske byen Lublin til Warszawa, og med fly til Norge.

Paulsrud har de siste årene bygd opp en større virksomhet i Ukraina, innen landbruksnæringen, med rundt 300 ansatte.

Mens de mannlige ansatte driver bedriftene videre og forsvarer Ukraina, har kvinner og barn fått muligheten til å komme seg i trygghet i Norge. Paulsrud eier også en feriebolig i Spania, som er tatt i bruk som midlertidig bolig for ukrainere.

Sørger for hjelp fra A til Å

Da Fredriksstad Blad kom på besøk mandag, var Paulsrud hos tannlegen med ett av de minste barna, Roman på tre år. Forretningsmannen har en svært hektisk hverdag. På vei ut til ukrainernes bosted i Råde måtte han først få luftet de to hundene sine og dra innom apoteket for å kjøpe smertestillende til barnet. Å sørge for at ukrainerne har det bra, er førsteprioritet nå.

– Kvinnene og barna har et enestående samhold, og de tar seg av hverandre døgnet rundt, sier Paulsrud.

Roar og familien bruker all ledig tid til å hjelpe ukrainerne, og betaler for bolig, medisiner, billeie og det meste av mat og klær.

Barna har også fått leker.

– Får du dekket noen av utgiftene fra staten eller kommunen?

– Nei, dette må vi betale selv, så langt, sier han.

Nå ser Råde kommune ut til å komme til unnsetning. Ordfører René Rafshol og varaordfører Erling Ek Iversen har begge engasjert seg, og ønsker å støtte Paulsruds hjelp til ukrainerne økonomisk.

Mens andre kommuner vil bosette flyktninger, foreslår ordfører Rafshol at kommunestyret skal støtte Paulsruds innsats.

Takker frivillige for hjelp

De fleste av kvinnene i gruppen er ektefeller til Paulsruds ansatte i Ukraina, men også noen av kvinnene som er ansatt i bedriftene har reist til Råde. De har nå fått kontor ved Karlshus Bruk og jobber med sine oppgaver i hjemlandet via Internett.

Alle kvinner og barn bor sammen, og de ønsker å være samlet som en gruppe. Samholdet gjør den nye tilværelsen lettere. Roar Paulsrud sier han har fått god hjelp fra frivillige i Østfold.

– Familien gjør det vi kan. Mange frivillige stiller også opp for ukrainerne. Liv Berstad og Mona Lund hos KappAhl har gitt oss klær, Leif Andersen ved Rema 1000 i Ålekilene har gitt mat, og Henning Forsberg på Hankø Fjordhotell skal ta imot ukrainerne i påsken, når de må flytte ut av stedet hvor de bor nå. Vi er svært takknemlige for at så mange vil hjelpe til, sier Paulsrud til avisen.

Men det er ingen tvil om hvem som drar det tyngste lasset: Roar Paulsrud og familien.