Gå til sidens hovedinnhold

Rivning på Holmen kan gi sterkt negativ klimaeffekt – det må bystyret få vite

«Hva blir den totale kostnaden i CO2-utslipp ved å rive og bygge nytt, fremfor å bevare de eksisterende trehusene, og tilpasse kanal-prosjektet etter det?»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når bystyret kommende torsdag skal ta stilling til om det skal bli lov å rive en hele rekke gamle trehus i Holmegata på Holmen, må det samme bystyret også ta stilling til klimaeffekten av et rivningsvedtak. Etter at det samme bystyret har vedtatt en svært ambisiøs klimaplan, som skal kutte 60 prosent i CO2-utslippene på ti år, kan ikke dette spørsmålet stå ubesvart: hva blir effekten av rivning, etablering av kanal og nybygging på Holmen, i totale økte CO2-utslipp?

Administrasjonen og flertallet i planutvalget anbefalte før jul å gå videre med rivnings- og transformasjonsalternativet. Det betyr å åpne for en plan som gir rom for å rive tre halve kvartaler i bevaringsområdet Holmen. Det er en betydelig del av hele bevaringsområdet.

At dette legges fram for vedtak nå, før en ny byantikvar med kulturhistorisk kompetanse er på plass i kommunen, er i seg selv uheldig. Trehusene fra arbeiderbefolkningen som bosatte seg i Fredrikstad i siste halvdel av 1800-tallet er noe som gir sterkt historiske identitet til byen vår i dag. De store industribedriftene fra samme tid, sagbrukene og teglverkene, er alle revet. Det som er igjen er husene som arbeiderne oppførte. Holmen er virkelig én av de best bevarte bydelene. Her er få hus revet, og kvartaler og bygningsmiljøer ble svært fornuftig vernet i 1979. Dette vernet har holdt godt helt til i dag.

Åpning av Veumbekken gjennom Holmegata har en god begrunnelse i å ta unna overvann og flomvann. I en tid med klimaendringer vil vannmengden øke. Derfor ønsket bystyret i 2018, etter en grundig kulturhistorisk analyse, å gå videre med en plan som gir mulighet for å åpne bekken, samtidig som de historiske bygningene og kvartalene bevares. Det mener jeg godt forener begge mål. Men planen som administrasjonen og flertallet i planutvalget nå legger opp til, er noe annet enn det bystyret vedtok i 2018. Nå åpnes det igjen for rivning, og en hel husrekke med uthusbebyggelse kan bli borte og nybygg reise seg i bakkant.

Les også

Godtar ikke riving av hus på Holmen – anket saken om Veumbekken til bystyret

Klimaeffekten av vedtaksforslagene må vurderes. En ny rapport fra SINTEF og Riksantikvaren, som kom rett før jul, viser helt tydelig den store klimaeffekten ved å ta vare på eksisterende bygningsmasse, i motsetning til å bygge nytt. Fredrikstad har alle muligheter til å bli et ledende senter for sirkulær økonomi i Norge. Bevaring og vedlikehold av bygningsmasse er i høyeste grad sirkulær økonomi, og noe av det som gir størst positiv effekt på klimaregnskapet.

I en tid da Fredrikstad skal kutte sine klimagassutslipp med 60 prosent de neste ti årene, ifølge klimaplanen som bystyret selv har vedtatt, må vi begynne å stille spørsmål ved klimaeffekten ved alle store prosjekter vi planlegger. Hva blir den totale kostnaden i CO2-utslipp ved å rive og bygge nytt, fremfor å bevare de eksisterende trehusene, og tilpasse kanal-prosjektet etter det? Det må bystyret vite før vi fatter endelig vedtak!

Les også

Mer enn ti av husene ved Holmegata i fare: Svandal vil åpne Veumbekken uten å rive

Kommentarer til denne saken