Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Januar er normalt en tid knyttet til et skifte fra julens festmat til nyårets forsetter om vektreduksjon og helse. Folks prat, og medias oppmerksomhet, er tradisjonelt rettet mot dietter og trening, og vekttapet de fleste sikter seg mot, er forklart med et ønske om bedre helse. Dessverre er det mange som vil oppleve at strevet er stort og resultatet lite, og når den ønskede store vektreduksjon uteblir, forsvinner gradvis også motivasjon og gløden for tiltakene man igangsatte.
Men selv om gevinsten av fysisk aktivitet ligger i helse, kan den ikke alltid måles i kilo!
Du tar kontroll over fysisk helse!
Dessverre knytter mange sin helse direkte til kroppsvekt. Men dette er et ensidig, noe feilaktig bilde. For selv om det ligger gode bevis for at økende vekt gir økt risiko for livsstilslidelser, og at økt vekt kompliserer kontrollen på eksisterende sykdom, kan fysisk aktivitet gi deg et viktig trumfkort i kampen om kontroll på egen helse.
Styreleder i Ryggforeningen, Eirik Moe skrev, nylig om muskel-skjelettlidelser, og påpekte at dette er en av våre største folkehelseproblemer. Kiropraktor Marcus Ogre har i kronikk prøvd å fremme trygghet rundt ryggens funksjon, og påpeker at den fremfor å sykeliggjøres, bør brukes mer. Muskel-skjelettlidelser er en viktig helseutfordring, og knyttes i stor grad til feilbelastning over tid, men også til lite bruk. Det ligger et stort potensial i å forebygge og også behandle ulike muskel-skjelettlidelser ved økt, planlagt, fysisk aktivitet.
Regelmessig fysisk aktivitet gir også et viktig bidrag til en kropp som sliter med kontrollen over metabolske forhold. Diabetes-2 er en tilstand som rammer stadig flere i vårt samfunn, og som kan by på til dels store utfordringer av annen samsykelighet. Fysisk aktivitet kan både forebygge slik sykdom, stagnere utvikling, og bidra til redusert medisinbehov hos dem som har utviklet diabetes-2. Årsaken er at fysisk aktivitet øker omsetning av blodsukker; uavhengig av insulin.
At fysisk aktivitet også begrenser samsykelighet ved diabetes-2, henger sammen med hvordan fysisk aktivitet også kan forebygge eller bidra i behandling av hjerte- og karsykdommer. For utover å også fremme omsetning av fettstoffer, vil fysisk aktivitet også fremme god funksjon av blodårene våre, og således dempe blodtrykket på sikt. En fysisk aktiv kropp gir også et sterkere hjerte, for dette er også en muskel som styrkes ved bruk.
Et viktig bidrag for mental helse!
Dessverre vil en av fem oppleve depresjon gjennom livet. Men vi vet nå at fysisk aktivitet forebygger depresjon, og er like effektivt som medikamenter i behandling – uten bieffektene kjent fra legemidler! Fysisk aktivitet kan også bidra til å forebygge angst, og til å bedre håndtere angstlidelse.
En faglig bevegelse jobber i dag for å øke nivå av fysisk aktivitet i skolehverdagen. Ett av argumentene er at fysisk aktivitet påvirker kognitive egenskaper. Dette innebærer effekter som fremming av læring, effektivisering av hjernens omsetning av informasjon, og også bedre impulsregulering. Dessuten knyttes fysisk aktivitet til lavere risiko for aldersdegenerative lidelser, slik som Alzheimers og demens.
Ditt mål bør være mer fysisk aktiv bevegelse i hverdagen
Nylig oppdaterte Verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger for fysisk aktivitet, og de inneholdt tre viktige presiseringer. Disse handler om anbefalt type aktivitet, en oppjustert minsteanbefaling av aktivitet, og et økt fokus på å redusere varighet på stillesittende atferd.
For samtidig som de viser til forskning som poengterer at «alt er bedre enn ingenting», ligger det også klare føringer for at mer er bedre. Derfor er nå anbefalingen justert opp til et ønsket nivå av minst 150–300 minutter med moderat til intensiv aktivitet per uke. Videre er anbefalingen klare på at aktiviteten ikke bare bør handle om turer og utholdenhetstrening, men også muskelstyrkende aktivitet. Se gjerne tidligere bidrag fra undertegnede om fordelene ved styrketrening, fra styrkeuken i regi av Helsedirektoratet. Dessuten ser en nå at lange perioder med stillesitting er uheldig, og derfor belyser anbefalingen nå også behovet for å bryte av lengre stillesittende perioder.
I det du innser at aktiviteten du gjør, er en innsats for egen helse og livskvalitet, og ikke måles i vektreduksjon, har du tatt det viktigste steget mot varig livsstilsendring og store helsefordeler!
Kommentarer til denne saken