Gå til sidens hovedinnhold

Vær litt modigere, please

Artikkelen er over 9 år gammel

Chang Cheng er designmessig en av byens mest vellykkede spisesteder.

– Jeg går ut fra at du vet at Chang Cheng betyr Den kinesiske mur?

– Jada, Smak, det vet jeg, men vet du at den ble påbegynt for mer enn 2500 år siden, og at den opprinnelig var nesten 9000 km lang?

– Er det ikke slik at den kan sees fra månen?

– Det er det mange som tror, men faktum er at ingen av de astronautene som har vært der oppe har uttalt at de har sett den.

– Men herfra ser jeg i hvert fall skiltet til vår lokale Chang Cheng, så friskt mot, bare hundre meter igjen.

– Designmessig synes jeg dette er en av de mest vellykkede restaurantene i Fredrikstad, sier Behag innenfor dørene.

– Inngangspartiet er fint, og selve lokalet er tiltalende. Lampene gjør seg godt mot det svarte taket, og bord og stoler i lyst treverk er fint mot det grå gulvet.

Noen grønne planter bryter fint opp. Bordene er store og stolene komfortable. Hva skal vi kalle denne stilen? Den er både kinesisk og skandinavisk. Kanskje den er kinavisk?

– He, he, et nytt ord. Jeg liker det. Jeg tror dette er typisk kinavisk stil, ler Smak.

Menyene kommer raskt, og er, som vanlig på kinesiske restauranter, omfattende. Smak bestemmer seg for frityrstekte kongereker med pikant dipp til 79 kroner, og Sichuan svinefilet med grønnsaker og cashewnøtter til 158 kroner. Behag går for grillspyd med scampi og storfekjøtt til 79 kroner og «crispy duck», som er and med pannekaker, agurk, purreløk og Hoi-Sin saus til 210 kroner.

– Hva skal vi drikke til? Jeg tar gjerne en pils, som jeg synes er godt til denne type mat, men du, Smak, vil vel ha vin?

– Helt riktig, endelig begynner du å kjenne meg.

Vinmenyen er greit priset, men akk så kjedelig. Valget faller på en Valpolicella Classico fra Luigi Righetti til 280 kroner som er 2,7 X polpris. Vin og isvann kommer raskt på bordet, og vinen er heldigvis lett avkjølt. Det blir heller ikke lenge å vente på forrettene.

– Disse frityrstekte kongerekene er temmelig dvaske med mer coating enn reker. Salaten er ganske slapp, og den pikante dippen ikke særlig pikant, sier en skuffet Smak.

– Mine grillspyd er for så vidt greie, og rekene er i hvert fall bedre enn dine, men uten dipp blir det smakløst. Mulig det skulle følge med, men i så fall er det glemt. Jeg betaler gjerne litt mer for bedre kvalitet. Håper hovedrettene gir en opptur, sier Behag.

Smak får med sin Sichuan svinefilet en definitiv opptur. – Kjøttet er saftig og velsmakende, grønnsakene sprø og fine, og Sichuansausen har det stinget den bør ha, så dette er jeg fornøyd med.

Behag er ikke like fornøyd:

– Sist jeg sjekket ordboken betydde «crispy duck» sprø and, og jeg vil tro at når de omtaler en and som sprø, så er det skinnet de snakker om. Det er ikke vanskelig å få sprøtt skinn på and, for såpass mye underhudsfett har den. Andekjøttet er litt tørt, men ok når jeg får skåret vekk det ekle seige skinnet med sin tykke fettrand. Det ligger noen friterte, sprø biter under anden, men hvilken del av anden det er, klarer jeg verken å se eller smake. Tilbehøret er greit, men totalt sett er dette skuffende.

Dessertutvalget er som på kinarestauranter flest, mye banan, og Smak velger en flambert utgave med likør og is til 78 kroner, mens Behag går for crème brûlée til 89 kroner.

Desserten blir flambert ved bordet. Behags crème brûlée er svært søt og med kremaktig konsistens. En espresso til 25 kroner og en vanlig kaffe til samme pris, begge gode, avslutter måltidet.

– Kult interiør, småkjedelig mat, oppsummerer Behag. – På hjemmesidene sier de at de har fire kokker med «senior technical cook certificate» fra Kina. Det høres imponerende ut, men hva med å være litt modigere? Se gjerne litt til Oslo, der er det mye spennende kinamat. Jeg tror Fredrikstad er moden for det.