Gå til sidens hovedinnhold

Vis enda mer klør, katti

Artikkelen er over 10 år gammel

Tror du ikke Nygaards- gaten ville blitt en hyggeligere gågate med noen flere spisesteder?

– Jo Behag, det tror jeg. Det ville vært fint, for en tur i gaten etter butikkenes stengetid er en ensom opplevelse.

– Ja, men det ser ut som om alle restauranter helst vil tilby et glimt av elven, derfor er det godt at Rica City Hotel holder stand med både Tobias og Katti.

– Burde vi besøke Katti igjen? Det er en stund siden. Da ble vi ikke imponert.

– Husker det, svarer Smak.

– De fortjener et nytt besøk.


Del på Facebook

Blanding av gammelt og nytt

Noen dager senere befinner Smak og Behag seg ved et vindusbord på Katti.
– Vet du, Behag, jeg synes restauranten virker mer tiltalende nå enn sist. Da virket det litt halvferdig. Nå synes jeg det fungerer helt fint.

Behag nikker enig:

– Det er en blanding av gammelt og nytt, moderne bord og stoler i grått og svart, en bardisk av eldre type og Chesterfield salonger utenfor rustikke Tobias.

– Hummer og kanari er det, men på et vis funker det, og nå ser jeg servitøren kommer med menyene.

Det italienske dominerer menyen. Et godt utvalg av pizzaer fra 99 til 149 kroner. Seks forretter, fra 95 kroner for to varianter sprøstekt flatbrød til 139 kroner for en lasagne med spinatpasta.

Kattis sju hovedretter spenner fra 95 kroner for nudelsalat med scampi, til 289 kroner for indrefilet.

Varierende priser

Dessertmenyen har klassikere som brownies til 75 kroner via tiramisu, pannacotta, eplekake og sorbé, til en ostetallerken til 129 kroner.

Vinutvalget er brukbart med 16 røde og 10 hvite. Italia dominerer blant de røde og Frankrike blant de hvite. De fleste av de rimeligste er priset ganske høyt. En Köningsmosel til 375 kroner er drøye 4,7X polpris.

En Hugel Gentil koster også 375 kroner, men her er påslaget kun 3X polpris. Forstå det den som kan.

Smak og Behag bestemmer seg raskt. Tapastallerken til 139 kroner på deling. Lasagne med salat til 165 kroner til Smak, og ovnsbakte torskeloins med tomatpesto til 219 kroner til Behag. Drikke blir isvann og vin. Smak mener at en Zinfandel fra Ravenswood vil klare både torsken og lasagnen, og slik blir det. Vinen koster 495 kroner, og nærmer seg 4X polpris.

God aioli

Servitøren, som er akkurat passe til stede, er raskt på plass med isvann og brød med aioli og tapenade.

– Dette virker lovende.

Smak nikker fornøyd:

– Jeg tror det er kjøpebrød, men det er ferskt og godt, og tapenaden og aiolien er gode.

Behag er også tilfreds. Vinen kommer på bordet, glassene er store og romslige og vinen med riktig temperatur smaker fortreffelig. Med godt brød, aioli og tapenade blir ikke ventetiden på tapastallerkenen lang. Skinke, oliven, chilipølse, artisjokkhjerter, parmesan, mini grisini og tomatpesto.

– Dette smaker. Gode råvarer, og passe til to.

Behag er enig.

– Alt er godt her, hvilken flott opptakt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Mye smør

Så står hovedretten på bordet:

– Jeg håper dette smaker bedre enn det ser ut, sier Behag.

To stykker godt brunede torskeloins ligger på en seng av finkuttede rotgrønnsaker sammen med fem poteter og mye smør.

– Basilikum beurre blanc står det, men det er ingen basilikumsmak, og det smaker ikke beurre blanc som vanligvis lages med hvitvinseddik, sjalottløk og gjerne litt fiskekraft. Dette smaker kun smeltet smør, og det gjør det også av rotfruktene. Potetene er greie, men tomatpestoen har de glemt. Og fisken er en katastrofe. Varmebehandlingen har gitt den en tykk og seig skorpe, og innenfor denne er det knusktørt.

– Snakk om å ødelegge en god råvare. Håper din lasagne smaker! sier Behag, og ser på Smak.

– Jo da, den er grei. Så den får godkjent. Salaten er frisk, men servert uten dressing blir det tamt.

Kanel på toppen?

Begge har plass til dessert. Sjokolade- og Baileys pannacotta til Smak og tiramisu til Behag. Begge til 89 kroner.

– Tiramisuen er ok, men jeg lurer på om kokken har stukket skjeen i feil boks. Her er det kanel på toppen. Kakaopulver eller reven sjokolade er vanlig. Om dette skal være en vri, er det lite vellykket.

– Min pannacotta smaker sjokoladepudding. Jeg tror jeg kan se noen vaniljekorn, men sjokoladesmaken dominerer fullstendig. Pannacotta er en klassisk dessert som riktig tilberedt ikke trenger slike fiksfakserier. Dessuten blir den servert med en jordbærsorbé, og ikke med pæresorbé slik det står i menyen.

De to espressoene som avslutter måltidet er det ingenting å utsette på. De er svært gode.
– Er det bedre enn sist? Smak ser spørrende på Behag.

– Ja, det er det, hyggeligere, og bra betjening, men kjøkkenet bør skjerpe seg. Det virker slumsete og tilfeldig. Noe prisnivået ikke tillater.


Del på Facebook

Kommentarer til denne saken