Gå til sidens hovedinnhold

Ingen god forestilling

Artikkelen er over 9 år gammel

Et dyrt restaurant-besøk skal være en god opplevelse.

Det har skjedd mye bra her på Kulturbrygga, og restauranten er blitt hyggelig, sier Behag.

Med fyr på peisen og mye folk både i restaurant og bar, er det ikke vanskelig for Smak å være enig: – Og beliggenheten er upåklagelig. Selv nå i tussmørket, er det fint å sitte her ved elven. God mat til rimelige priser står det på hjemmesidene. Jeg gleder meg.

Menyen består av fire forretter fra 99 kroner. Fire kjøtt og tre fisk fra 175 kroner, og tre desserter fra 75 kroner og diverse småretter fra 129 kroner.

– Julen har kommet allerede, her er både lutefisk, pinnekjøtt og juletallerken, men jeg drøyer litt før jeg går løs på julematen, sier Behag og bestemmer seg for kamskjell til 125 kroner og dagens kjøtt, filet av reinsdyr, til 279 kroner.

Smak velger leverpostei til 119 kroner og skrei til 279 kroner.

– Litt rart med skrei i november. Den er sikkert fryst, men jeg tar sjansen.

Til tross for en solid Italia-profil på vinkartet, velger Smak og Behag en La Cabotte, Côtes du Rhône til 398 kroner. Greit priset til 2,8X polpris, og Behag bestiller et glass av husets hvitvin til kamskjellene. Vinen kommer raskt, men ikke brød.

– Det er alltid hyggelig med litt brød og kanskje en liten dipp mens vi venter, kommer det litt surt fra Smak.

Omsider kommer også forrettene. Behag får sine stekte kamskjell med rosiner, gulrotkrem og portvin sirup. – Jeg trodde dette ville bli for søtt, for kamskjellene har jo vanligvis litt sødme, men disse tre små skjellene smaker det ingenting av, og jeg liker ikke konsistensen. Tipper det ikke er lenge siden de koste seg i frysen. 125 kroner for dette er et ran, men rosinene er gode.

– Leverposteien kommer som en salat med ruccola, saltagurk, gresskar, bacon og en rug grissini, sier Smak. – Dette er første gang jeg har fått grissini til leverpostei. Ville nok heller hatt brød.

Salaten er fin den, og leverposteien grei nok, men den er kjøleskapskald, og noen myke, salte klumper som sikkert skal forestille bacon ødelegger, men legger jeg dem til side er ikke dette så verst.

Torsken som Smak får, viser seg å være et godt stykke flakende fin fisk, servert med en velsmakende potetmos, rotgrønnsaker og rødvinssaus. – En av servitørene frarådet rødvin til torsken, og så kommer fisken med rødvinssaus! Det virker ikke som om den har vært frossen. I så fall er det nok en vanlig kysttorsk, men god er den.

– Mitt reinsdyr smaker greit, men er tørt, og enkelte deler er ikke varmt, så det er nok en stund siden det kysset pannen. Bortsett fra potetene er tilbehøret på de to hovedrettene nesten identisk, sier Behag.

Smak og Behag har lyst på dessert, men er blitt usynlige for servitørene. Omsider får de bestilt crème brûlée og Kvæfjordkake.

– Verdens beste kake står det. Helt enig, sier Smak som gleder seg.

Men dessertene blir en gedigen nedtur. De to små skålene med brûlée rommer ikke mer enn et par munnfuller og de soggy opptinte skogsbærene på tallerkenen er bare ekle. Når prisen er 125 kroner oppleves det som frekt. Kvæfjordkake er kanskje verdens beste, men ikke dette eksemplaret. Hardpisket krem med noen få multer mellom myke sukkerbrød? Hvor er marengs, mandler og vaniljekrem? Og hva gjør multene her?

En trist avslutning for Smak som må bestille en Irish Coffee til 96 kroner som trøst. Den var heldigvis bra. Det var også Behags kaffe. – De spiller komedie i huset ved siden av, men her inne er det ikke mye å glede seg over, oppsummerer Behag.

– God mat til rimelige priser er det i hvert fall ikke. Hus og gjester har fortjent bedre, sier Smak.