Gå til sidens hovedinnhold

Thaikjøkken på alvor

Artikkelen er over 10 år gammel

Med kokker fra Thailand og originale oppskrifter, ligger det til rette for en genuint sterk opplevelse.

I Nygaardsgaten 33 har det lenge blitt servert thaimat. De som driver nå, har holdt på i litt over to år.

– Sist vi var her, hadde de ikke hatt åpent så lenge. Helt fornøyd var vi ikke, men kalte det lovende.

– Ja, Smak, det blir spennende å se hvordan det har utviklet seg.

Menyen er av klassisk asiatisk format med mye for alle, for å si det mildt. Thaidelen inneholder ti forretter fra 59 til 72 kroner, 13 nudelretter fra 135 til 195 kroner, 26 hovedretter fra 115 til 215 kroner, 6 salater fra 129 til 200 kroner og 7 desserter fra 68 til 86 kroner.

Smak ser litt engstelig på Behag:
–Tror du kjøkkenet kan beherske en såpass omfattende meny med godt resultat?
– Det er bare en måte å finne ut det på, og jeg har bestemt meg. Restauranten har tatt navnet til den berømte suppen, så det burde være en signaturrett. Altså Tom Yam Kung til forrett til meg.

– Ok, Smak, terningen er kastet. Jeg svarer med å bestille Som Tam, papayasalaten. Den kan være farlig god.

Til hovedretter faller Smak og Behags valg på en nudelrett, Pad Kee Mao med svin, og en grønn thai curry med kylling, Geang Keow Wan.

Den særdeles hyggelige og hjelpsomme servitøren lurer på om Smak og Behag vil ha det spicy, og får samtykkende nikk fra begge. Vinmenyen er hyggelig priset, stort sett under 3X polpris, men av det traurige slaget. Med lite som matcher thaimaten, blir det to halvlitere fra Borg, ok priset til 69 kroner.

Suppen er en grei variant av arten, med god balanse mellom det sterke og det sure, og saftige kongereker. Smak er fornøyd, men synes suppen inneholder litt mye sjampinjong fra boks.

– Denne papayasalaten er derimot helt topp. Den er sterk, men ikke for sterk. For meg er en god papayasalat kvintessensen av thaikjøkkenet. Sterkt, surt, salt og søtt. De bruker også gulrot. Det er vel strengt tatt ikke riktig, men det får gå. Vi er jo tross alt i Norge.

Den smilende servitøren spør om hovedrettene skal serveres med det samme. Smak og Behag tar en time-out og noen slurker øl først. Etter et kvarter, er begge klare for fortsettelsen. Nudelretten Pad Kee Mao er en stir-fry med risnudler, chili, basilikum og soyasaus – igjen med bra balanse mellom det søte og det sterke. Nudlene er gode, og med bra tyggemotstand. Den grønne curryen faller også i smak.

– Kyllingen er saftig, styrken er perfekt etter min smak, og lime- og basilikumbladene gir dybde. Forholdet mellom fiskesaus, kokosmelk og den grønne curryen er flott. Hyggelig å bli litt imponert, sier Behag.

Etter denne positive opplevelsen, er det litt plass til dessert. Sangkaya, thai vaniljepudding til Smak, og Khow Tom Mad, dampet ris i bananblad med banan og svarte bønner til Behag. Begge servert med vaniljeis og krem. Vaniljepuddingen er ganske pregløs, og den dampede risen heller ingen minneverdig affære. Sannsynligvis kan ikke bananer kjøpt i Norge matche søtheten i de små thailandske bananene som brukes i denne retten. Vaniljeisen er grei, men kremen fra boks.

– Nå skal det sies at desserter sjelden er høydepunktet i et thaimåltid, bemerker Behag.

– Det må i så fall være mango sticky rice, repliserer Smak.

To espressi avslutter måltidet. Kaffen er litt for sur, men koppene designet av Stefan Lindfors er stilige.

– Kjøkkenet har beveget seg ut over «lovende», sier Smak.

–- Enig, bortsett fra avslutningen var dette bra – med genuine smaker, hyggelig servering og et miljø som vi kan kalle thaimaksimalistisk, svarer Behag.