Moro for hele familien i Nordens Ark

Nordens Ark er glimrende for småbarnsfamilier. Med hareører hører man mye bedre, får Storm Spydevold Holmberg (1 1/2) erfare. Pappa Jon Fredrik Holmberg (36) hjelper til.

Nordens Ark er glimrende for småbarnsfamilier. Med hareører hører man mye bedre, får Storm Spydevold Holmberg (1 1/2) erfare. Pappa Jon Fredrik Holmberg (36) hjelper til. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Tigrer og leoparder, ugler og ulver. De finnes i Nordens Ark, dypt inne i den bohuslänske løvskogen – og hvis du er heldig, får du se dem.

DEL

– Er denne dyreparken veldig snill? spør en liten jente pappaen sin. De står hånd i hånd ved et gjerde og stirrer inn i en stor innhegning. Der ser de ... ingen dyr.

– Hmfr. Den er visst så snill at den ikke har noen dyrearter, sier pappaen mellomfornøyd.

De rusler videre på tre kilometer med stier mellom høye gjerder og enda høyere eiketrær. Naturen i Bohuslän er høstlig vakker, men hvor er det de kom for å se – alle de rundt 70 spennende og eksotiske dyreartene i den «snille» dyreparken?

– Vi er ikke en dyrepark, parerer Tom Svensson, informasjonsansvarlig i Nordens Ark. – Derimot er vi en velgjørenhetsorganisasjon. Alt vårt overskudd går til bevaring av truede dyrearter.

Tomt om 30 år

Hvert år forsvinner rundt 45.000 dyrearter fra jordkloden for godt.

– Vi kjenner til 1,2 millioner arter. Fortsetter utslettelsen i samme tempo, er det tomt her i verden om 30 år, sier Svensson, som finner arbeidet for artenes bevaring dypt meningsfullt.

Når man ikke alltid ser dyrene i Nordens Ark, er det nettopp fordi dyrene skal ha det best mulig. Da reproduserer de seg dessuten, slik at unger kan settes ut i naturen.

Innhegningene er mange mål store, og litt av spenningen for gjestene er hva de får se – og hva som forblir mystisk skjult inne blant trærne.

Ugler ved mosen

Når uglene har gjemt seg, kan man i stedet lære om uglenes ekstreme hørsel. To «parabolantenner» er satt opp med rundt hundre meters avstand langs stien. Hvis én person hvisker inn mot den ene tallerkenen, kan en annen person sitte med øret mot den andre – og høre tydelig hva som blir hvisket. Så god hørsel har en ugle!

Søstrene Johanna (4), Alma (9) og Hulda (11) Holtvedt, som har tatt turen fra Oslo, flakser fra den ene til den andre ugletallerkenen, oppslukt av denne nye formen for hviskeleken.

Snøleopard og gaupe

Litt lenger nede på stien, forbi snøleopardens fjellområde og gaupas bratte skogsli, står et kjempemessig fuglerede. Det skal være bygd helt etter fugleforskriftene, men i menneskestørrelse.

Selma (3) og Marte Johanne (7), tilreisende fra Skjeberg, krabber inn. En rollelek med fuglemamma og fuglebaby er straks i gang.

– Vi er godt bevandret i dyreparker. Når vi er i Kristiansand, er det nesten så Julius hilser tilbake, ler mamma Ann-Kathrin Fredriksen, og legger til:

– Nordens Ark er vår favoritt, fordi det er store naturområder her, og det ikke fremstår som kommersielt. Og så er det masse morsomt å gjøre for ungene.

Krabbe under digre landsvin

Lærerike aktivitetsstasjoner er parken full av. Man kan hoppe på en hoppebane der man måler talentet sitt mot ulike dyrearter. Krabbe inn i en glasstunnel under digre landsvin.

Sammenligne armlengden sin med albatrossens vingespenn. Ulvematingen, der man riktignok må nøye seg med å være betrakter, er et av formiddagens høydepunkt.

– Ulver og jerver er dyr vi har her av pedagogiske hensyn, forteller Tom Svensson. – Folk trenger å lære om dem, blant annet at de ikke angriper mennesker.

Hjemme hos jervene

Journalisten får motvillig være med inn til jervene. Klørne deres skinner lange og hvite mot den mørke skogbunnen. Men de holder seg respektfullt på noen meters avstand.

– Når jerven dreper mange sauer på ett tokt, kalles den blodtørstig. Men den opptrer jo bare hensiktsmessig!

–  Jervens natur er å skaffe mat når den har anledning, grave den ned, og komme tilbake for å spise av den etterpå.

–  Er vi mennesker blodtørstige, når vi hamstrer kjøtt på tilbud for å legge det i fryseren? spør Svensson.

Kattekos

Amurtigeren, derimot, er styrt av blodtørst, selv om den ligner en stor, herlig pusekatt der den ligger med halvlukkede øyne i sola. Det medgir selv Tom Svensson glatt.

– Mett eller ikke, den ville drept deg om den kunne. Den tar fingeren din hvis du stikker den inn mellom sprinklene, advarer han.

Foran nettingen ser vi en pappa med en liten jente i hånden. Så var de visst heldige i dag likevel.

For nå hopper 200 kilo kattedyr ned fra plassen sin i høstsola. Styrer rett mot dem.

Snerrer så det går gjennom marg og bein. Gir seg til å vandre fram og tilbake langs gjerdet, og pryder catwalken med jevnlig, brølende visning av sterke, gulhvite, spisse tannebisser.

Det er nesten som i en slem, gammeldags dyrepark.

Artikkeltags