Fra krigssone til partysone

Partygata i Gemmayzeh sover aldri. Du kan velge og vrake mellom puber og utesteder, og ikke minst snackbarer med saftig kebab og sandwich.

Partygata i Gemmayzeh sover aldri. Du kan velge og vrake mellom puber og utesteder, og ikke minst snackbarer med saftig kebab og sandwich. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Krig og bomberegn har lært folk i Beirut ikke bare å gripe dagen, men også natten. Østens Paris er tilbake.

DEL

Neonlysene blinker om kapp. Popmusikken fra utestedene kjemper om oppmerksomheten. Venninnene Lucia Bonetti (21) og Frauke Möller (27) fra Hamburg er klare for å innta den hippeste gata i Beirut, Gemmayzeh.

– Hvis vi vil gå ut og feste natta lang, er Gemmayzeh stedet. It rocks! sier Lucia.

Området Gemmayzeh i Øst-Beirut, den kristne delen av byen, er tettpakket med kule puber, sofistikerte nattklubber og fasjonable restauranter. Unge libanesere fester her som om morgendagen aldri vil komme.

Dans på taket

Mange av Beiruts utesteder lar gjestene danse på taket hvis værgudene er på deres side. Under krigen i 2006 festet ungdommen til bomberegn på takklubber i Libanon.

Kanskje er det fordi landet har vært igjennom så mange stormer, at folk her lever i nået. Hver dag er en fest. Beirut er kort sagt kontrastenes by, med nattklubber og kulehull side om side. Utesteder, restauranter og kafeer er alltid folksomme, og libanesiske damer vet å pynte seg.

Hvis du planlegger en helaften, gjør du lurt i å reservere bord. Etter en fuktig natt på byen er det ikke unormalt å fortsette festen over frokostbordet, eller ved en av de mange snackbarene.

– Det er fantastisk å feste her, fordi ingen tenker på å reise hjem. Beirut er virkelig partyby nummer én i Midtøsten, sier venninnene Lucia og Frauke, som har satt av hele natta og morgendagen til festligheter i hovedstaden.

Paradis for shopoholikere

Du kan reise fra nord til sør på under seks timer. Bade i sjøen og stå på ski på én dag, sies det. Beirut er tilbake som en av verdens mest attraktive turistdestinasjoner. Nær to millioner turister la ferieturen til Libanon i fjor, en oppgang på nær 40 prosent sammenlignet med 2008.

– Det er så vakkert her i downtown. Ingen tvil om at denne delen av Beirut har gjenvunnet sitt rykte som Paris i Midtøsten, sier Ricky van Dalen (54) fra Nederland.

På midten av 1900-tallet var Beirut en selvsagt tumleplass for rikfolk fra Europa og Midtøsten. Se-og-bli-sett-faktoren langs den solfylte strandpromenaden i Beirut kunne sammenlignes med La Croîsette i Cannes.

Fra krigssone til trendsetter

I dagens nyrenoverte downtown kan du bade i luksus – om lommeboka er fet nok. Christian Dior-, Louis Vuitton- og Armani-butikker ligger som perler på en snor.

– Jeg elsker luksuriøse butikker. Det har sin pris, selvsagt, og jeg handler ikke med mindre jeg faller pladask for klesplagget, forsikrer Ricky.

Beirut har gått fra å være en krigssone til å bli trendsetter i Midtøsten. Store deler av sentrum er svært godt vedlikeholdt, men lider under mangelen på sjel. Et steinkast unna sterile downtown står husblokker fra borgerkrigen med kulehull, som en påminnelse om Libanons blodige historie.

– Det som fascinerer meg mest med Libanon, er alle de ulike kulturene som lever i fredelig sameksistens. I Nederland er det mye frykt, særlig for muslimene. Beirut er som en «melting pot», sier Ricky.

Tid for mezze

– Welcome!

En hyggelig servitør vinker oss inn til Le Chef i Gemmayzeh. Siden 1967 har François Bassile, eier og kokk, drevet den tradisjonelle libanesiske restauranten. Folk som kommer hit, kaller ham bare for «Le Chef». Hver dag endrer François menyen, som består av både kjøttretter og vegetarmat.

– Vi lager hjemmelaget mat slik våre foreldre og besteforeldre gjorde da vi var barn. Vår spesialitet er moolookhiye, en tradisjonell matrett med ris, kylling og lam, forteller han.

Sunday Times har kåret Libanon til det beste landet å besøke i 2010. Før krigen i 2006 lå Beirut på niende plass i New Yorks reisemagasin over land verdt å avlegge en visitt. François er også overbevist om at 2010 vil bli turiståret med stor T.

Håper på nordmenn

– Jeg håper nordmenn blir en del av denne trenden. Mitt ønske for framtida er at Beirut kan gjenvinne sin gullalder fra 1950-tallet, sier «Le Chef».

Litt lenger opp i gata skåler venninnene fra Tyskland for det gode livet i Beirut.

– There is no tomorrow, fastslår de. I god libanesisk ånd.

 

Artikkeltags