Bondepartiet og Trygve fra Stange er virkelig i vinden for tiden. Man er jo det, når man befinner seg i fritt fall! For det må virkelig suse i øra når man faller fra tjue til seks prosent på meningsmålingen i løpet av noen kjappe måneder. Fra størst til nummer seks og med kursen mot sperregrensa.

Politikk er merkelig.

Man strever etter makt og posisjoner, men oppdager fort at makta suger, særlig når man i posisjon ikke kan levere på det man frimodig og storkjeftet lovet i opposisjon. For Trygve er det slik. Nå vender til og med «hele landet» ham ryggen.

Aldri har noe parti stupt mer brutalt enn hva løftepartiet og deres kaffedrikkende leder nå opplever. Kokekaffen har definitivt surnet. Og det uten melka som normalt følger den utskjelte latte’n i sentraliserte strøk.

Men egentlig er ikke dette mer dramatisk enn at bondepartiet har rykket tilbake til start – slik man får beskjed om hvis man trekker feil kort i Monopol. Og der er jo Trygve fra Stange på hjemmebane. Han hadde jo i mange år strødd om seg med opposisjonens Monopol-penger, og selv vanlig folk som visstnok er både nøkterne og har sunt bondevett, gikk på bløffen.

En femdel av folket trodde de skulle få en avlshingst og fikk i stedet et slitent øk. Gampeselgeren fra Stange var en luring.

Men så ble Trygve kledd naken av lærer Solvang på rikskanalens Debatten. Han forsøkte å forklare hvordan vanlig folk sitter igjen med 14.700 kroner mer i året takket være regjeringens gode politikk. Problemet var at Trygve og regnemesterne på Finansdepartementet hadde valgt både tall og poster akkurat slik det passet dem og regnestykket.

Det hang ikke på greip! Ikke engang på et illeluktende møkkagreip!

En familie på fire skulle visst klare seg med 280 kroner per dag. Da er det ikke plass til mye kortreiste proteiner i handlekurven. Jeg spanderte én skive oppdrettskveite til min vakre og meg her en dag, og den dro av gårde med hele 246 kroner for rundt seks hekto. Da hadde jeg ennå ikke plukket opp hollandés, asparges, poteter eller en skvett billig husholdningsvin.

Jeg vet ikke om jeg engang kunne ha tatt litt isvann – vannavgiften skal jo også gå opp.

Dessert, frokost og kveldsmat måtte jeg ha droppet, og ungene har takk og lov flyttet hjemmefra. De fikk klare seg sjøl.

Trygve bløffer altså! Hvis han da ikke er nyansatt i Rema 1000, som i hvert fall pleide å skryte av «Middag for en hundrings». Men det beste med hele oppsettet var at «vanlig folk» virkelig var uvanlig folk.

For å få skrytetallet med 14.700 kroner ekstra i året til å gå opp, hadde nemlig familien Vanligfolk 1,1 million kroner i lønn – utbetalt, etter skatt! Det er mulig vanlige Trygve fra Stange er blitt vant til millionlønn, men det er ikke normale vanlig folk. Da blir man nok ganske glad for å vippe 600.000 – før Trygve og offentligheten har vært og innkassert sin andel.

Så det er jaggu ikke lett å være finansminister. Man får ikke engang lov til å bløffe slik man alltid har gjort.

Slenger man ei skrøne, så kommer det et helt kobbel av blodsugende journalister og professorer som har studert kulerammer og prosentregning. Det er som min lillesøster sa da hun var virkelig liten – det er urettferdlig! Ja, hun spanderte på seg en ekstra L. Det låt sikkert bedre da i små barneører.

Slik låter det kanskje for Trygve også. Her har han betalt tilbake milliarder bare for at strømmen er blitt litt dyr for folk sørpå. Nordpå er de «forbainna» fordi de ikke får strømstøtte som «søringan», bare fordi den hersens strømmen koster 17 øre kilowattimen.

Det er likevel ikke noen grunn til å klage for en budsjettminister – det er fortsatt pluss på den kontoen.

Så kom kompisgjengen i den traktorkjørende matsikkerhetsbrigaden, og da røk det ti milliarder til. Og så var de ikke fornøyd likevel! Her bladde staten – les Bondepartiet, for det er vel de som skal markere rausheten – opp nesten ti ganger så mye som sentraliseringsregjeringa gjorde i fjor. Men det var likevel for lite.

Hvor er takka, for en som virkelig prøver – i hvert fall å holde seg inne med sine egne?

Jeg savner den ekte Trygve! Den blide og rause luringen i grønt, skrønemakeren med kaffekoppen og den herlige latteren. Nå virker han inneslutta, utilpass, usikker og nærmest dritt lei all den makta folket ga ham etter å ha blitt lurt.