Spaltist
Vil en prisreduksjon på drøyt en krone for en Kvikk Lunsj, redusere svenskehandelen? Nå er det ikke bare Kvikk Lunsj-en som blir billigere, men også brus, snus og vin (ikke sprit) etter budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet. Om avtalen tetter igjen handelslekkasjen til Sverige når grensene igjen åpnes, er tvilsomt.
Mange vil nok mene at det skal mer til for å holde oss unna Strømstad. Ifølge Statistisk sentralbyrå, hadde Norge i 2018 Europas høyeste prisnivå for matvarer og alkoholfrie drikkevarer sett under ett. Dessuten er svensketuren for mange mer enn en handletur.
Men når matvarebutikkene og vinmonopolene langs svenskegrensen har hatt så stor økning i omsetningen som følge av koronarestriksjonene, har det gitt Fremskrittspartiet større makt bak kravet om å redusere avgiftene.
Det er forståelig at godteriprodusenter, brusprodusenter og politikere fra partiet som skal bekjempe skatter og avgifter, er fornøyde. For produsentene handler det om økonomi, for politikerne handler det om å trekke til seg velgere – og om arbeidsplasser. Næringsorganisasjonen NHO mener det var en gledens dag da budsjettforliket ble annonsert, og at avgiftsreduksjonen er det første skrittet mot å dempe grensehandelen mot Sverige.
I gal retning
Men når regjeringen og stortingsflertallet kutter avgiften på øl med ti prosent, på snus med 25 prosent og fjerner helt avgiften på sukker, slik at avgiftsreduksjon på grensehandelsvarene blir på nesten 3,7 milliarder, går vi i stikk motsatt retning av hva sunnhetsapostlene sier.
Svenske kjøpmenn tror grensehandelen vil overleve avgiftskutt
Når vi nå er tilbake på 2017-nivå, har vi altså tatt et helsemessig tilbakeskritt, skal vi tro ekspertene. Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, skrev i et innlegg i Dagens Medisin i august at konsekvensen av (foreslåtte) avgiftskutt er at noen av de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og for tidlig død i Norge, blir billigere. Hun pekte på at forskning viser at avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å påvirke forbruket.
Ifølge Folkehelseinstituttet er nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom og demens. Dette er lidelser som påvirkes av levevanene våre, der sukker, alkohol og tobakk, sammen med for lite fysisk aktivitet, utgjør de viktigste risikofaktorene.
Regjeringens opprinnelige forslag var å øke sukkeravgiften, men etter forhandlingene med Frp, blir altså avgiften helt fjernet i statsbudsjettet for 2021. Selv om de rødgrønne skulle få makten etter neste års stortingsvalg, er det langt fra sikkert at avgiftene vil øke igjen. I Politisk kvarter på NRK torsdag denne uken, sa Arbeiderparti-lederen Jonas Gahr Støre at man ikke kan ha en jojo-politikk der avgiftene går opp og ned i takt med skiftende regjeringer.
Et samfunnsdilemma
Man kan ikke uten videre sammenligne godterifabrikanter og brusprodusenter med tobakksindustrien. Men det finnes likheter i den politiske prosessen rundt produksjon av produkter som helse- og ernæringseksperter finner helseskadelig. Det var en lang vei frem mot en bevissthet om at tobakk ødela menneskers helse og påførte samfunnet store utgifter for å bøte på skadevirkningene.
Da «røkeloven» kom i 2014, skapte den voldsomme reaksjoner. Politikerne som vedtok loven, ble beskyldt for å begrense folks personlige frihet, og motstanderne hevdet at vi fikk en uakseptabel rettsliggjøring av samfunnet. I dag er det få som er imot loven, men problemstillingene kommer vi til å møte når andre skadelige produkter skal bekjempes.
Røkeloven – som egentlig er en paragraf i Lov om tobakksskader som kom i 1973 og har som formål å begrense helseskader som bruk av tobakk medfører – representerer det moderne samfunnets dilemma. Forskningen oppdager helseskader forårsaket av vår livsstil, som annen forskning igjen utvikler dyre metoder til å bekjempe.
Den personlige friheten
Det er akseptert at tobakk og alkohol gir store skadevirkninger, nå er det blant annet kampen mot sukkeret som gjelder. Det er vanskelig å se for seg en «sukkerlov». Men når man ønsker å ta i bruk avgiftsregimet, møter man sterke økonomiske og politiske motkrefter.
Den personlige friheten er selvfølgelig viktig. Men å leve ut den personlige friheten, kan ramme andre mennesker både ved at man direkte påfører andre mennesker skade, eller indirekte ved at vi må spleise på kostnadene for å bøte på følgeskadene.
