Gå til sidens hovedinnhold

Redskap for latmannshagen: Er dette nødvendig – enn si fornuftig?

«I min hage får løvet ligge i fred (- bortsett fra det som vinden tar med seg over til naboen). Akkurat nå er deler av hagen ganske ustelt, med langt gress - og et eldorado for alle slags småkryp.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når løvet faller i parker og hager dukker det opp en «hær» av gulkledde med løvblåsere – støyende energislukere som ikke gjør annet enn å blåse vissent løv bortover. Jeg vet ikke hva denne løvballetten koster for kommuner og i energi – for ikke å si i klimaregnskapet, men det melder seg i hvertfall et spørsmål: Er dette nødvendig – enn si fornuftig?

I private hager landet rundt brukes det også løvblåsere, mens mange ennå driver «på gamlemåten» med rive og trillebår. Det rakes og bæres, trilles og svettes. Noen lager en kompost i egen hage, men urovekkende mange laster opp bilhengere og kjører alt sammen til kommunale søppelmottak. Hva er klimagevinsten her, da tro?

I skogen får løvet ligge i fred og inngår i energiomsetningen, ved at mineraler og noe av næringsstoffene går ned i jorda som gjødsel for neste års skogvekst, mens resten av årets karbonfangst går tilbake til atmosfæren som CO2 – også i påvente av neste års fotosyntese.

I min hage får løvet ligge i fred (- bortsett fra det som vinden tar med seg over til naboen). Akkurat nå er deler av hagen ganske ustelt, med langt gress - og et eldorado for alle slags småkryp.

Det meste av hagen har likevel en slags plen av eldgammel natureng. Her er det århundrers planteliv som fornyer seg hvert år. Her gjødsles det ikke. Det trengs absolutt ikke, siden hagen gjødsler seg selv.

Når våren kommer er nesten alt løv borte. Det ordner metemarken. I tusentall dukker de opp nattestid og trekker ett og ett løvblad ned i sine hull i jorda. Der gumles det løv døgnet rundt og lages fet og fin næring til neste vår.

Hvis jeg vil gjøre det litt fint om våren, tar jeg fram riva før det grønnes og fjerner det som marken ikke har klart. Da ser man små rosetter med få centimeters avstand av bladstilker i hvert markhull.

Siden min hage er en frukthage ligger det i år ganske mange epler under noen trær. Når vi har tatt det vi selv trenger, vil det alltid være mye frukt igjen. Hvis en ikke får levert det til saftpressing, setter hagens mange ville gjester stor pris på epler med mark. Her er det mat for både de med pels og fjær – for ikke å snakke om insekter.

Når våren kommer grønnes det raskt, først vårkålens skinnende grønne blader og gule «smørblomster», senere danner løvetann et gult teppe som sakte går over i en frodig eng med ca 200 forskjellige arter av urter og gress.

Men det er noen trær som gir ekstra utfordringer. Ekeløv er solide greier. Det trenger å ligge flere år i haug før det blir til jord, men danner gode «vinterdyner» for småkryp. Det er for kraftig for metemarken også, så har du eketrær i hagen må du satse på en annen strategi – at vinden blåser alt over til naboen.

Kommentarer til denne saken