FNs generalforsamling bestemte i 1966 at 21. mars skal markeres for å støtte kampen mot rasediskriminering. FN valgte denne dagen til minne om protestene mot passlovene i Sør-Afrika seks år tidligere. Protestene endte med Sharpeville-massakren, der 69 mennesker ble drept. Mer enn 60 år senere er rasisme fremdeles en del av vår hverdag.

I fjor så en sjokkert verden videobilder av George Floyd som tok sine siste åndedrag under kneet på en politimann mens han tryglet for sitt liv. I Fredrikstad har vi fra scenen på Litteraturhuset fått høre historier fra mennesker som opplever hverdagsrasismen i byen vår. Helsefagarbeider Malini Jeyaranjan gråt mens hun fortalt om hvordan det er å bli hetset av pasienter hun kommer hjem til i hjemmesykepleien for å hjelpe.

Disse hendelsene illustrerer hvorfor det er så viktig å markere den Internasjonale dagen mot rasediskriminering.

Fredrikstad har definert seg selv som den lille verdensbyen. Med «verdensby» menes blant annet en mangfoldig by med innbyggere fra alle verdenshjørner og internasjonal kontakt. Dette kulturelle mangfoldet er berikende og verdifullt for Fredrikstad. Når vi slipper verden inn i vår by, må vi også akseptere og omfavne mangfold og andre måter å løse utfordringer på.

Samtidig vet vi at mange av våre studenter og innbyggere utsettes for rasisme. Dette må vi våge å snakke om. Vi må snakke om rasisme, fordømme rasisme og jobbe med våre egne holdninger og verdier. Skal vi bygge bruer, skape gode oppvekstmiljøer og ta rasistiske holdninger på alvor er vi avhengig av at utdanningsinstitusjoner tar ansvar. Fra barnehager til universitet og høyskoler.

Det forplikter og vi gjerne være med og bidra. Forebygging av rasisme krever kontinuerlig og langsiktig arbeid. Høgskolen i Østfold, Campus Fredrikstad, har gjennom flere år arbeidet målrettet for at studenter skal kunne gjennomføre praksisstudier utenfor Norges grenser. Studenter har reist til Madagaskar, Namibia, Tanzania, Brasil, USA og Europa. I tråd med regjeringens målsetting jobber vi aktivt for å øke antallet studenter som reiser på utveksling og antall innreisende studenter fra andre land.

Vi tror møter med mennesker i og fra andre land gir økt kulturkompetanse, kunnskap om andre måter å se verden på og andre måter å løse faglige utfordringer. Studentmobilitet vil også være et bidrag til å motvirke nasjonale spenninger og antidemokratiske krefter. Dette understøttes av to EU studier som viser at mer enn 90 prosent av studenter som hadde vært på utenlandsopphold oppga å ha forbedret evnen til å samarbeide med mennesker fra ulike kulturer.

I FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 1 står det «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Tenk litt på det, samme menneskeverd! Det betyr at vi er like mye verdt uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller andre forhold. Når verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt i 1948 var det et banebrytende arbeid. Over 70 år og et par generasjoner senere bør vi ha forstått hvor verdifulle menneskerettighetene er.

Det siste året har gitt oss nye perspektiver på hvor tett sammenvevd verden er. I den ferske stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning påpekes det at vi trenger kandidater fra norske universiteter og høyskoler med internasjonal erfaring og kompetanse, fordi kunnskap og interkulturell forståelse er helt grunnleggende for vår fremtid og evne til å løse utfordringene verden står overfor.

Martin Luther King jr. hevdet at vi til slutt ikke vil huske ordene til våre fiender, men vennenes stillhet. Sitatet beskriver viktigheten av å tørre å si ifra når vi hører og ser rasisme, i tillegg til å jobbe systematisk med forebyggende tiltak. Vi skal fortsette å bidra. Hat trenger motstand. Rasisme har ingen plass i 2021!