Gå til sidens hovedinnhold

PSYKT bra å la barna bevege seg til skolen

Verdens Aktivitetsdag 10. mai: «De fleste seksåringer er tilstrekkelig fysisk aktive, men så faller aktivitetsnivået hos niåringene.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I dag blir hvert 4. barn kjørt til skolen av sine foreldre, ifølge Transportøkonomisk institutt. Samtidig viser en stor studie fra Sverige at barn som selv forflytter seg til skolen ved å gå eller å sykle, har bedre humør og er mer mottagelig for læring enn barn som kjøres til skolen.

Og det er flere positive gevinster for mental helse ved sykling til skolen og annen fysisk aktivitet av varierende intensitet. Hos dem som er regelmessig fysisk aktiv, ser vi mindre depresjon, stress, negativ affekt og totalt sett mindre psykisk lidelse, samtidig som det oppnås bedre psykisk velvære (for eksempel selvbilde, selvtillit og mestringsopplevelse, livstilfredshet og glede), og også økt evne til læring. Disse sammenhenger mellom fysisk aktivitet og psykisk helse antydes dessuten å ha et «dose-respons» forhold: altså jo mer aktivitet, jo bedre effekter.

Hvorfor er det slik?

Det er flere forklaringer for hvorfor regelmessig fysisk aktivitet kan gi slike positive mentale helseeffekter. Det er vist at fysisk aktivitet gir nevrostrukturelle endringer i hjernevevet (økning av antall hjerneceller, bedre forgrening mellom de og derav bedret kontaktflate mellom hjerneceller) og funksjonelle endringer (bedre kommunikasjon mellom hjerneceller). Dessuten kan fysisk aktivitet gi endring i selvbilde og sinnsstemning, opplevelse av egenverdi og tilhørighet i samspillet med andre, samt bedre søvnrytme, mestring og selvregulering.

Oppsummering av kunnskap viser til at musklene våre er et svært metabolsk aktivt vev, hvilket innebærer at musklene skiller ut flere signalstoffer som kan kommunisere med annet vev i kroppen. Disse signalstoffene vet vi har konkrete vektstimulerende effekter som kan bidra til endring i ulike vev; herav også i hjernen. Disse signalstoffene er vist seg å gi effekter som økt levetid hos hjerneceller, vekst og utvikling av hjerneceller og økt blodåreforsyning til vevet.

Hvor aktive er norske barn?

Barn og unge i Norge er i hovedsak ikke blitt mindre aktive de siste 16 årene, men de har heller ikke blitt mer aktive, og for enkelte aldersgrupper er utviklingen svært uheldig. De fleste seksåringer er tilstrekkelig fysisk aktive, men så faller aktivitetsnivået hos niåringene.

Det er da også bekymringsfullt å se at en ny norsk studie finner at det blant nettopp niåringene gjennom de siste 16 år har vært en reduksjon i fysisk aktivitet (kun 68–84 prosent er nå tilstrekkelig aktive). Og fallet fortsetter mot ungdoms- og voksne år; kun rundt halvparten av 15-åringene er tilstrekkelig fysisk aktive, og mindre enn 30 prosent unge voksne etterlever anbefalingen om aktivitet.

Når i løpet av en dag kan vi være fysisk aktive? Jo, grovt sett i skoletid, i fritid og sammen familien. Men når barn begynner på skolen, lærer vi å sitte stille, lytte og skrive, for slik å fremme læring og kognitiv utvikling. Da er det jo i grunn litt ironisk at et stort forskningsmiljø med hovedsete ved Høgskolen i Sogndal samtidig finner bedre effekt av fysisk aktiv læring. De fletter lærerplanen i de ulike av skolens fag sammen fysisk aktiv læring utenfor klasserommet.

Mellom ungdomsskole og videregående skole skjer et betydelig frafall fra organisert idrett. Dette er tydeligst blant jenter, og innehar også en betydelig sosial gradient. Den sosiale forskjellen i hvem som tidligere gir seg fra organisert idrett antas å ha sammenheng med økte kostnader for å kunne delta, og tid og ressurser det krever av foreldre mht. kjøring og henting.

Blant ungdom som faller ifra organisert idrett, er argumenter som tidspress, at andre venner sluttet, opplevelsen av at det ble for seriøst, at det ikke er moro lenger, eller skader blant de mest hyppig rapporterte. Familiens interesser er også avgjørende, da det viser seg å være større sjanse for å holde seg i idretten dersom dette er en interesse som står sterkt i familien.

Les også

Lokal ernæringsfysiolog: – Svært mange helsefordeler med å redusere animalsk mat

Samtidig har vi et kroppsøvingsfag i krise. Unge har i mange år gitt uttrykk for dårlig erfaring med kroppsøvingsfaget, og mener det er snarere en karakter i kropp enn i faglig utvikling. Kroppsøvingsfagets nye læreplan har gjort flere viktige og tidsriktige endringer, og ønsker seg nå bort fra idrettsfokuset. Frem skal bevegelsesglede, medbestemmelse og evaluering av utvikling, innsats og sosialt samarbeide. Men med nylige sak om å fjerne kroppsøvingsfaget fra fellesfagene i videregående skole, blir det utfordrende å gi tenåringer bevegelsesmulighet og -glede.

Tiltak som kan fremme bedre fysisk aktivitet

I familier der idrett står sterkt, er det flere ungdommer som blir i idretten lenger. Det betyr at for unge som kommer fra familier hvor fysisk aktivitet ikke er en naturlig del av hverdagen, må det finnes stimuleringstiltak som gjør det mulig for barn og unge å oppleve motivasjon og mulighet for lystbetont aktivitet. Myndighetene må legge til rette for aktivitet i nærmiljøet og trygge skoleveier.

Skolen må utnytte sin mulighet til å nå «alle», og samtidig profittere på at det kan gi bedre læring, mindre mobbing og økt trivsel. Norges idrettsforbund må utarbeide insentiver som gjør at lokale klubber kan ha et utvidet aktivitetstilbud – ikke bare for unge som ønsker satse og prestere i idrett. Sammen må vi skape muligheter og gode erfaringer.

 Tap for all del ikke lysten til å gå: jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom; jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Selv om man gikk slik etter sin helbred at den bestandig var en stasjon foran – ville jeg likevel si: gå! Det er jo også så åpenbart at man dog ved å gå kommer velbefinnende så nær som det er mulig, selv om man ikke når det helt – men ved å sitte stille, og jo mer man sitter stille, desto nærmere kommer illebefinnendet. Bare i bevegelsen er sunnheten og helsen og finne. 

Søren Kirkegaard, 1813–1855

Kommentarer til denne saken