I disse elendige, nedstengte tider, skal byens og øyrikets ordførere ha heder for at de sammen med fjellfolket i Vikens andre utposter, sto litt opp mot sentralmakten og mente vi skulle kunne klare å styre oss selv og holde våre hus rene. Slik ble det dessverre ikke. Festtalebegrepet, lokaldemokrati, sto seg beklageligvis ikke bedre i kampen mot det forhatte R-tallet. Det er derfor ikke sikkert at «når lemmane faller på Flora» er et vårtegn vi kan regne med i år. Ikke utepils på Brygga eller fotballkamp på Stadion 16. mai heller, for den del.

For områder som stort sett kjenner covid-19 fra nyhetene eller som selv har klart å ta hånd om store lokale utbrudd med bravur, kan det definitivt med rette oppleves som urettferdig og et lite overgrep at nærmest all lokal virksomhet skal måtte stenge ned, fordi helvete synes å være løst i deler av hovedstaden.

Jeg skal ikke avfeie begrepene «føre var» og «universelle regler», men når fjellbygder og øyriker som knapt har opplevd feber, tørr hals eller manglende luktesans, må sende sine arbeidstagere på NAV og næringsdrivende til skifteretten fordi overleger klager på manglende respiratorplasser på A-hus, så forstår jeg godt deres indignasjon.

Nå blir det altså slik at vi «må ta enda én for laget». Men hvis det er eneste måten å få slutt på denne dritten, så får vi sammen gjøre det, selv om folk med rette begynner å bli skikkelig lei.

Men det å være lei betyr ikke at man kan gi åpenbart pokker, selv om man er utålmodig. Nå er det ungdommen som trist nok «mister» ett år av livet. Det må likevel være en beskjeden byrde sammenlignet med at bestemor kan miste selve livet.

Derfor blir jeg litt skremt og oppgitt av ungdom som opptrer i festlige massesamlinger, nekter å oppgi persondata og nærkontakter til smittesporere eller dropper å bruke munnbind i sammenhenger der den berømte meter’n – som nå kanskje er i ferd med å bli forlenget til tometer’n – er vanskelig å holde. For det må vel gå an å bruke hue selv om man er ung og lei, trist som faen?

Nå er det sprøyte i armen som de fleste håper på. Vel, kanskje ikke den engelske varianten – der virker det som folk vil unngå både vaksinen fra Oxford – AstraZeneca – og den fryktede mutanten. For visse Brexit-bejublende partier som har siktet innstilt på stortingsvalget om noen måneder, er jo «alt norsk er bedre enn europeisk» et mantra. Da er det sikkert trist for dem at Prima Jæren, som på sine nettsider skryter av å være en stolt kvalitetsleverandør av kortreist norsk mat, faktisk spredde salmonella fordekt i importert tysk storfekjøtt til befolkningen! Importsmitte kan som du skjønner være så mangt.

Vi får håpe at tyske BioNTech som samarbeider med amerikanske Pfizer, ikke putter samme bakterie i sin syntetiske covid-19-vaksine, slik at det dukker opp flere uønskede bivirkninger til det som forhåpentligvis ikke bare kan redde sommeren for oss i Fredrikstad, men også livet til svært mange mennesker jorda rundt.